a-ha

«Take On Me» kom først ut i 1984 og floppet så grundig at bandet vurderte å gi opp. En ny produksjon og en blyanttegnet musikkvideo snudde alt, og i 1985 ble a-ha det eneste norske bandet noensinne på toppen av amerikanske Billboard.

Hvem er a-ha?

a-ha er en norsk pop- og rockgruppe som ble dannet i Oslo i 1982. Trioen består av Morten Harket på sang, Magne Furuholmen på keyboard og synth, og Pål Waaktaar-Savoy på gitar og hovedlåtskriving. Bandet ble den første norske artisten som virkelig brøt gjennom internasjonalt, og har siden bygget en katalog som strekker seg over fire tiår og elleve studioalbum. Pop-rock med tydelige synth-elementer er fellesnevneren, men diskografien beveger seg fra dansegulvslyden på Hunting High and Low til den roligere, mer akustiske retningen på senere plater.

Bandets røtter går tilbake til ungdomsbandet Bridges, der Furuholmen og Waaktaar-Savoy spilte sammen før de hentet inn Harket og reiste til London for å satse. Det var i den britiske hovedstaden a-ha tok form, og det var derfra gjennombruddet kom.

Hunting High and Low og det internasjonale gjennombruddet

Debutalbumet Hunting High and Low kom ut i 1985 og endret hva norske artister kunne forvente i utlandet. «Take On Me» ble bandets globale gjennombrudd, men veien dit var langt fra rett. Sangen ble først gitt ut i 1984 uten å gjøre inntrykk, og det var den omarbeidede versjonen og en nyskapende musikkvideo som året etter sendte den til topps. «Take On Me» nådde førsteplassen på Billboard Hot 100 i USA, og a-ha er fortsatt det eneste norske bandet som har klart det.

Hunting High and Low rommer også «The Sun Always Shines on T.V.», «Train of Thought» og selve tittellåten, og er fortsatt det mest kommersielt suksessrike albumet i a-has katalog. Bandet vant Årets spellemann under Spellemannprisen 1985 og prisen for beste popalbum samme år.

a-ha er fortsatt det eneste norske bandet som har gått helt til topps på den amerikanske Billboard-singellisten. Det skjedde med «Take On Me» i oktober 1985.

Scoundrel Days og Stay on These Roads

Oppfølgeren Scoundrel Days kom allerede i 1986 og markerte en litt mørkere lyd enn debuten. To år senere fulgte Stay on These Roads, bandets tredje studioalbum, der tittelsangen ble en av deres mest spilte ballader. I samme periode leverte a-ha «The Living Daylights», tittelmelodien til James Bond-filmen som på norsk fikk navnet «I skuddlinjen», fra 1987. Få norske artister har skrevet en James Bond-tittellåt, og oppgaven knyttet bandet tett til den britiske pop-tradisjonen rundt synth og storfilm.

Den fjerde platen, East of the Sun, West of the Moon fra 1990, inneholdt blant annet en versjon av Everly Brothers-låten «Crying in the Rain». Memorial Beach fulgte i 1993, og etter den gikk bandet inn i en lengre pause.

Pausen og returalbumene

Etter Memorial Beach i 1993 gikk a-ha inn i en periode der medlemmene jobbet med soloprosjekter, og det gikk rykter om at bandet var oppløst. Returen kom i 2000 med Minor Earth Major Sky, et album som la seg nærmere britisk gitarrock enn den syntetiske 80-tallspopen som hadde gjort dem kjent. Lifelines fulgte i 2002 og Analogue i 2005, sistnevnte med singelen «Celice» som ble en hit i Skandinavia og Sentral-Europa.

I 2009 kom Foot of the Mountain, og bandet annonserte samtidig sin første avskjedsturné. Den ble avsluttet i Oslo i desember 2010. Avskjeden viste seg å være midlertidig: i 2015 returnerte trioen med Cast in Steel.

True North og den orkestrale fasen

True North fra 2022 er a-has ellevte studioalbum. Det ble spilt inn på Bømlo i Vestland sammen med Kringkastingsorkesteret, og lansert som både et musikkalbum og en spillefilm. Innspillingsprosessen var delvis åpen for publikum, og resultatet representerer en mer akustisk og orkestral retning enn de tidlige synth-platene. For et band som i mange år ble forbundet med dansegulvslyden fra 80-tallet, var True North en tydelig markering av at katalogen har beveget seg langt.

a-has mest spilte låter

Strømmedataen viser at «Take On Me» fortsatt er bandets desidert mest spilte sang. «Hunting High and Low» som tittellåt, «Crying in the Rain», «The Sun Always Shines on T.V.» og «Stay on These Roads» følger som de andre i toppsjiktet. «Crying in the Rain» er en versjon av en Everly Brothers-låt og kom på East of the Sun, West of the Moon i 1990. Fire av de fem mest spilte sangene stammer fra de tre første albumene mellom 1985 og 1988, noe som sier mye om hvilken epoke som fortsatt drar lytterne inn i katalogen.

Soloprosjekter og parallelle karrierer

Sideprosjektene har vært en del av a-has DNA siden den første pausen på 1990-tallet. Magne Furuholmen har bygget en parallell karriere som billedkunstner og soloartist, blant annet gjennom samarbeidet Apparatjik. Morten Harket har gitt ut soloalbum på både norsk og engelsk gjennom flere tiår. Pål Waaktaar-Savoy har vært den mest dedikerte til bandet, men også han har hatt sideprosjekter, blant annet Savoy. Det er denne stadige bevegelsen mellom band og solo som har gjort at trioen har holdt det gående i over fire tiår uten å låse seg fast i ett uttrykk.

a-has plass i norsk musikkhistorie

Spellemann-historikken er hyggelig, men det er den globale rekkevidden som plasserer a-ha i en egen kategori. Bandet har solgt millioner av plater verden over, hatt hits i en lang rekke land, og bygget en YouTube-tilstedeværelse med rundt 8,5 millioner abonnenter på den offisielle kanalen. «Take On Me»-videoen brukes fortsatt som referansepunkt for animasjon og pop-estetikk fra 80-tallet.

a-ha ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2011, og året etter ble medlemmene tildelt St. Olavs Orden for sin innsats i norsk musikkliv. For et lite språkområde som Norge representerer dette en posisjon ingen senere norsk popartist helt har klart å gjenta, selv om navn som Kygo og Aurora siden har bygget store internasjonale tall i sine sjangre.

Fire av a-has fem mest streamede sanger stammer fra årene 1985 til 1990. Det understreker hvor sentral 80-tallsproduksjonen fortsatt er for hvordan publikum oppdager bandet.

Morten Harkets Parkinson-diagnose og bandets framtid

I juni 2025 ble det kjent at Morten Harket har Parkinsons sykdom. Vokalisten fortalte om diagnosen i et intervju med bandets biograf, publisert på a-has egne nettsider. Harket hadde da levd med sykdommen en tid, og gjennomgikk i 2024 avansert hjernekirurgi der det ble operert inn elektroder koblet til et pacemaker-lignende apparat, en behandlingsform som kalles dyp hjernestimulering.

Parkinsons sykdom kan over tid påvirke stemmen, og Harket har vært åpen om at han i perioder ikke synger. Det gjør framtiden til a-ha som liveband usikker. Medlemmene har ikke stått på samme scene siden 2022, og Harket har selv uttalt at han ikke lenger har det samme drivet for bandet som en samlet enhet. Om a-ha noen gang opptrer live igjen, er derfor et åpent spørsmål.

Etter at Morten Harket i 2025 fortalte om sin Parkinson-diagnose, er det uvisst om a-ha noen gang opptrer live igjen. Medlemmene har ikke delt scene siden 2022.

Konsertbilletter og svindel

Skulle a-ha annonsere nye konserter, bør du alltid kjøpe billetter fra offisielle kanaler. Bandets framtid som liveakt er usikker etter Morten Harkets Parkinson-diagnose, men eventuelle verifiserte konserter vil bli varslet via bandets egne kanaler og de etablerte billettselgerne. Bruk gjerne vår guide til hvordan du unngår konsertsvindel før du betaler på private videresalgssider, der falske billetter og dobbeltsalg er kjente problemer. For et band med så høy etterspørsel som a-ha er svindelrisikoen særlig stor dersom konserter skulle bli annonsert og raskt utsolgt.