Backstreet Girls

Da Backstreet Girls spilte i Oslo Spektrum i desember 1990, var de det første bandet noensinne som gjorde det. Tiår etter er de i Rockheim Hall of Fame og er ute med sitt 17. studioalbum.

Hvem er Backstreet Girls?

Backstreet Girls, ofte forkortet BSG, er et norsk boogierock-band fra Oslo, dannet 15. september 1984 av brødrene Pål Kristensen (bass) og Tom Kristensen (vokal) sammen med gitarist Petter Baarli. Musikken er rotet i AC/DC, Ramones, Rose Tattoo og Status Quo, og bandet har holdt fast ved dette uttrykket gjennom fire tiår. Bandets navn er trolig hentet fra Rolling Stones-låten «Back Street Girl» fra albumet Between the Buttons (1967).

Backstreet Girls ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2023, og i 2024 mottok Petter Baarli og Bjørn Müller årets ærespris under Musikkforleggerprisen. I 2026 slapp bandet sitt 17. studioalbum, Full Tilt Boogie, med ny vokalist Roar Leren etter Müllers bortgang i november 2024.

Hvem er medlemmene i Backstreet Girls?

Backstreet Girls-besetningen per 2026 er: Petter Baarli (gitar, grunnlegger fra 1984), Roar Leren (vokal, fast fra mars 2026), Gaute Vaag (bass, fra 2019) og Jonas Kjærnsrød (trommer, fra 2021). Baarli er det eneste gjenværende opprinnelige medlemmet og har vært den stabile kjernen gjennom alle besetningsskifter over fire tiår.

Bandet har hatt en rekke vokalister gjennom historien. Tom Kristensen var den opprinnelige vokalisten fra 1984 til 1985. Arne Aarnes sang på debutalbumet i 1986. Bjørn Müller, som regnes som bandets fremste vokalist, kom inn i 1986, forlot bandet i 1991, og kom tilbake i september 1995. Han ble værende til november 2024. Mellom Müllers to perioder hadde bandet svenske Olle Hillborg (1991-1993) og irske Pat Diamond (1993-1995) som vokalister.

Bandhistorien og de store albumene

Backstreet Girls har en av de rikeste diskografiene i norsk rock med 17 studioalbum fra 1986 til 2026. Debutalbumet Mental Shakedown (1986) ble utgitt på det uavhengige Medicine Records i begrenset opplag, og gjerutgitt i 1989 på Polygram Records. Boogie Till You Puke (1988) etablerte bandets rykte som det fremste norske boogie-bandet, og Party on Elm Street (1989) og Coming Down Hard (1990) ga dem Spellemannprisen-nominasjoner to år på rad.

I desember 1990 ble Backstreet Girls det første bandet som spilte i Oslo Spektrum. Etter en urolig periode med vokalskifter på 1990-tallet stabiliserte bandet seg igjen etter Bjørn Müllers comeback i 1995. Hellway to High (1999), Tuff Tuff Tuff (2001) og Sick My Duck (2003) holdt bandet relevant gjennom 2000-tallet. Death Before Compromise (2014) og Normal Is Dangerous (2019), sistnevnte nominert til Spellemannprisen i klassen rock, bekreftet at bandet ikke hadde mistet taket. In Lust We Trust (2023) markerte 40-årsjubileet, og Full Tilt Boogie (2026) er det siste kapittelet med ny vokalist.

Bjørn Müller og vokalskiftene

Bjørn Müller regnes som bandets fremste vokalist og den kreative partneren til Petter Baarli gjennom det meste av bandets karriere. Müller kom inn i 1986 etter at Arne Aarnes hadde sunget på debutalbumet. Etter at Müller forlot bandet i 1991 prøvde BSG seg med svenske Olle Hillborg i to år og irske Pat Diamond i to år, men ingen av disse periodene ble like stabile som Müller-eraen.

Müller kom tilbake i september 1995 og ble værende i nesten 30 år. Han og Baarli utgjorde kjerneduoen som lagde BSG-lyden: Baarlis riff og Müllers finurlige, ordspillrike tekster. Müller hadde sviktende helse de siste årene med kols og hjerterytmeforstyrrelser, men holdt høyt musikalsk tempo nesten frem til sin bortgang 18. november 2024. I jurybegrunnelsen for Musikkforleggerprisen 2024 heter det at «Gitaristens sylskarpe riff og tekstforfatterens finurlige, ordspillrike tekster har gitt oss en låtkatalog som få andre norske band kan matche».

Gitaristens sylskarpe riff og tekstforfatterens finurlige, ordspillrike tekster har gitt oss en låtkatalog som få andre norske band kan matche, dette er rett og slett rock'n'roll i verdensklasse.

Dokumentarene om Backstreet Girls

Det finnes to dokumentarfilmer om Backstreet Girls. Den første, Backstreet Girls - Tilbake til Muotathal, ble regissert av Stian Andersen og Morten Kjølberg og kom ut i 2015. Den andre, Backstreet Girls - en farligere variant, ble regissert av Ole Magnus Storberget og hadde premiere i 2021. Begge filmene gir et innblikk i bandets særegne univers og har introdusert BSG for et bredere publikum.

NRK har sendt konserter og programmer med bandet. I 2020, under koronapandemien, sto bandet bak en strømmekonsert som i løpet av noen dager hadde over 140 000 seere. Konserten ble seinere utgitt digitalt under tittelen Streaming For Vengeance. I 2024 kom boken Backstreet Girls - 40 år, skrevet av Frank Surdal og Erland Bekkelund, i forbindelse med bandets 40-årsjubileum.

Full Tilt Boogie og ny epoke fra 2026

Full Tilt Boogie (2026) er Backstreet Girls' 17. studioalbum og det første med Roar Leren som fast vokalist. Albumtittelen er en referanse til bandets historie med energisk, raskspilt boogie-rock. Leren hadde vært en del av miljøet rundt bandet i flere år da han ble kalt inn som gjestevokalist under Müller-hyllesten på Tons of Rock i 2025, og i mars 2026 ble han presentert som fast vokalist.

Bandet turnerer jevnlig over hele Norge. Romjulskonsertene på Rockefeller i Oslo har vært en årlig tradisjon i mange år, og bandet spiller på festivaler og club-venues gjennom året. Se vår guide mot billettsvindel for konkrete sjekkpunkter før du kjøper billett.

Backstreet Girls sin plass i norsk rock

Backstreet Girls representerer noe sjeldent i norsk musikk: et band som har holdt fast ved et eget, kompromissløst uttrykk gjennom 40 år. Da grunge-bølgen kom, holdt de koken med boogie. Da norsk pop eksploderte på 2000-tallet, fortsatte de med hardrock. Resultatet er et band med en av de dypeste og mest konsistente katalogene i landet, en Hall of Fame-plass og en posisjon i norsk popkulturs kollektive bevissthet som strekker seg langt utover ren rock-fanskare.

Konsertene på Elm Street Rock Cafe gjennom decennier, romjulskonsertene på Rockefeller og den historiske Spektrum-premieren i 1990 er alle deler av en fortelling om et band som alltid var tilstede der norsk rock ble spilt.