Deep Purple

En brann i Montreux i desember 1971 ødela planene for en innspilling. I stedet oppstod Smoke on the Water, et riff lært av flere gitarister enn noen annen låt i historien. Femti år og 100 millioner solgte album seinere er Deep Purple fortsatt aktive med ny musikk.

Hvem er Deep Purple?

Deep Purple er et britisk hardrock-band etablert i Hertford, England, i 1968. Bandet regnes som en av de tre viktigste kreftene i hardrock-historien, på linje med Led Zeppelin og Black Sabbath, og er pioner for en sjanger som formet popkulturen gjennom 1970-tallet og videre inn i vår tid. Den klassiske besetningen, kjent som Mark II, bestod av Ian Gillan (vokal), Roger Glover (bass), Ian Paice (trommer), Ritchie Blackmore (gitar) og Jon Lord (keyboard), og produserte noen av bandets viktigste utgivelser mellom 1969 og 1973.

Deep Purple er kjent for en aktiv diskografi og en turnevirksomhet som strekker seg fra 1968 til i dag. Per 2021 hadde bandet solgt over 100 millioner album på verdensbasis. I 2016 ble Deep Purple innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame etter mange nominasjoner. Bandet er fortsatt aktive med ny musikk, senest med albumet SPLAT! i 2026.

Fra Roundabout til hardrock-pionerer

Det som i dag er Deep Purple begynte som et annet prosjekt. Keyboardisten Jon Lord og trommeslageren Chris Curtis planla i 1967 et band de kalte Roundabout, og rekrutterte gitaristen Ritchie Blackmore fra Hamburg. Da Curtis forlot prosjektet uten forklaring, ble Roundabout-konseptet skrinlagt, og Jon Lord fant nye samarbeidspartnere i vokalisten Rod Evans og bassisten Nick Simper. Det nye bandet tok navnet Deep Purple, foreslått av Blackmore fordi det var tittelen på en sang hans bestemor likte.

Mark I-besetningen spilte inn tre album mellom 1968 og 1969 og fikk en stor hit i USA med coveren av Joe Souths Hush. Stilen var mer preget av psykedelisk pop og progressiv rock enn hardrock. Det endret seg da Ian Gillan og Roger Glover erstattet Evans og Simper i 1969. Mark II-epoken som fulgte la grunnlaget for det som i dag definerer Deep Purple-lyden: kraftig Hammond-orgel, virtuos gitar og et stemmeregister ingen andre vokalister matchet.

Machine Head og Smoke on the Water

Det sjuende studioalbumet Machine Head (1972) er Deep Purples mest kjente utgivelse. Det ble spilt inn i Montreux under dramatiske omstendigheter og inneholder Smoke on the Water, Highway Star, Lazy og Space Truckin. Machine Head toppet platalistene i Storbritannia og har blitt et langvarig referansepunkt i rockhistorien.

Smoke on the Water er låten som definerer bandet: en gitarinngang lært av utallige gitarister verden over, og en tekst som forteller direkte om brannen i Montreux-kasinoet i desember 1971. Låten ble gitt ut som singel i 1973 og fikk stor radiospilling i USA. Ritchie Blackmores riff er et av rockhistoriens mest kjente musikalske motiver.

Machine Head er siden vurdert av musikk-journalister og historikere som et av 1970-tallets viktigste hardrock-album, og er sentral i forståelsen av hva som ble heavy metal-sjangeren.

Made in Japan: konsertalbumet som definerte sjangeren

I august 1972 spilte Deep Purple tre konserter i Japan. Opptakene fra turné-stopp i Osaka og Tokyo var opprinnelig planlagt for det japanske markedet alene, men resulterte i et livealbum av slik kvalitet at det ble gitt ut internasjonalt under tittelen Made in Japan (1972).

Made in Japan regnes av mange musikkritikere som et av historiens beste konsertalbum. Det dokumenterer Deep Purple i toppform: Gillans dramatiske vokal, Blackmores gitararbeid, Jon Lords tangentspill og et rytmeseksjon av Glover og Paice som holdt det hele stabilt gjennom lange improvisasjoner. En singel-edit av Smoke on the Water fra albumet fikk stor spilling i USA, og i kjølvannet ble Deep Purple i perioden 1972-1973 ett av verdens mestselgende band.

Made in Japan (1972) dokumenterer Deep Purple i toppform og regnes av mange musikkritikere som ett av historiens beste konsertalbum noensinne.

En nyremikset utgave av Made in Japan fra 2014 bekreftet albumets status. Det er livealbum-referansepunktet i hardrock som strekker seg over generasjoner av lyttere og musikere.

Besetningshistorikken: Mark I til dagens lineup

Deep Purples besetningshistorikk er unik i populærmusikken. Bandet har hatt fem offisielle besetningskonfigurasjoner, kalt Mark I til Mark V, med over 20 musikere gjennom tiårene.

Mark I (1968-1969) bestod av Rod Evans, Ritchie Blackmore, Jon Lord, Nick Simper og Ian Paice. Debutalbumet Shades of Deep Purple og en poppreget stil. Mark II (1969-1973, og igjen fra 1984) er den klassiske besetningen: Ian Gillan, Roger Glover, Ian Paice, Ritchie Blackmore og Jon Lord. Denne konfigurasjonen skapte Deep Purple in Rock, Machine Head og Made in Japan.

Mark III (1973-1975) brakte inn David Coverdale og Glenn Hughes, som delte vokalansvaret med en bluesinspirert tilnærming. Burn (1974) og Stormbringer (1974) er albumene fra denne perioden. Mark IV (1975-1976) hadde Tommy Bolin på gitar etter at Blackmore forlot. Bolin døde i desember 1976, og bandet ble oppløst i mars 1976.

Etter gjenforeningen i 1984 kom flere endringer: Don Airey erstattet Jon Lord i 2002, og Steve Morse tok over gitarplassen fra Blackmore i 1994. Simon McBride, en nordirsk gitarist, erstattet Morse i 2022. Ian Paice er den eneste musikeren som har vært med i bandet kontinuerlig siden 1968.

Deep Purple og Norge

Deep Purple har en dokumentert og sterk tilknytning til det norske musikkliv. Albumet Now What?!, gitt ut i april 2013, gikk til topps på VG-lista i Norge, noe som bekrefter at bandet har en stor og trofast norsk lytterskare. Albumet nådde førsteplass i flere europeiske land, inkludert Tyskland, Østerrike og Tsjekkia, i tillegg til Norge, og var et sterkt comeback for bandet etter perioder med lavere kommersiell aktivitet.

Den seneste dokumenterte norske opptreden er fra Notodden Blues Festival 2. august 2024. Notodden Blues Festival er en av Norges fremste bluesfestivaler, og Deep Purples deltakelse der understreker bandets røtter i blues og rhythm and blues, som formet musikken fra Mark I-epoken. Bildet av bandet fra denne konserten, fotografert av Birgit Fostervold, er arkivert på Wikimedia Commons under Creative Commons-lisens.

Deep Purple har turnert i Skandinavia jevnlig siden 1970-tallet. For den norske lytterskaren er bandet aktuelt med europeisk turnévirksomhet og ny musikk i 2026. Sjekk offisielle konsertoversikter for kommende datoer, og bruk vår guide mot billettsvindel for å unngå svindel ved kjøp.

Jon Lord og klassisk-rock-arven

Jon Lord (1941-2012) var en av Deep Purples mest karakteristiske stemmer, og hans Hammond-orgel-spill definerte lyden til bandet gjennom Mark I- og Mark II-epoken. Lord hadde en klassisk musikkutdanning og ønsket å forene den med hardrock. Det resulterte blant annet i Concerto for Group and Orchestra (1969), der Deep Purple opptrådte med Royal Philharmonic Orchestra i Royal Albert Hall i London, en urfremføring av et verk som forsøkte å bygge bro mellom to musikalske verdener.

Lord var en integrert del av bandets identitet gjennom mer enn tre tiår, med perioder i Mark I, II, III og V. Han forlot bandet i 2002 for å satse fullt på klassisk musikk-prosjekter, og ble erstattet av Don Airey. Lord ble diagnostisert med kreft og døde i London 16. juli 2012, 71 år gammel. Hans bidrag til Deep Purple-katalogen er vanskelig å overvurdere: tangentspillet på Machine Head, Made in Japan og andre klassiske album er like mye en del av Deep Purple-lyden som gitararbeidet.

Dagens Deep Purple: Simon McBride og SPLAT! (2026)

Den nåværende besetningen, etablert med Simon McBrides inntreden i 2022, er den femte offisielle konfigurasjonen av Deep Purple. McBride, en nordirsk gitarist med bakgrunn fra hardrock og blues, tok over etter Steve Morse, som trakk seg tilbake av personlige årsaker. Ian Gillan (vokal), Roger Glover (bass), Ian Paice (trommer) og Don Airey (keyboard) utgjør resten av bandet.

Albumet SPLAT! (2026) er bandets siste studioinnspilling og bekrefter at Deep Purple fortsatt er en skaperkraft i 2026. Bandet er en av svært få fra 1960-tallets slutt som fortsatt gir ut ny originalmusikk og turnerer internasjonalt etter over 50 år. For det norske publikumet er kombinasjonen av ny musikk, bevist konsertform, og en historikk som inkluderer VG-lista-triumfer og Notodden-opptredener, et klart signal om at Deep Purple er aktuelle langt inn i 2020-årene.