Ingebjørg Bratland

Ingebjørg Bratland gikk fra kveding i Telemark til å bli en av Norges mest folkekjære folkesangere. Her er en oversikt over albumene, de mest spilte låtene og konsertkarrieren hennes.

Hvem er Ingebjørg Bratland?

Ingebjørg Bratland er en norsk folkemusiker, kvedar og sanger, født i 1990 og oppvokst i Telemark. Telemark er et av kjerneområdene for norsk folkemusikk, og det var her hun begynte å kvede som fem og et halvt år gammel. Kveding er den norske folkesangtradisjonen med ubegleidet sang, og det er denne tradisjonen Bratland har båret videre og gjort kjent for et stort publikum. I dag regnes hun som en av Norges mest folkekjære stemmer.

Fra kveding i Telemark til de store scenene

Ingebjørg Bratland kommer fra en del av landet der folkemusikken står sterkt, og hun begynte tidlig. Allerede som femåring kvedet hun, og som ung viste hun at tradisjonsmusikken kunne formidles med en stemme som nådde langt ut over kappleiksarenaene. Som kvedar vant hun klasser på Landskappleiken, og i 2009 ble hun norgesmester i vokal klasse A og nordisk mester i folkemusikk. Det er denne grunnmuren av tradisjon og teknikk som gjør stemmen hennes så gjenkjennelig, enten hun synger en gammel folketone eller en ny, egen melodi.

Ingebjørg Bratland begynte å kvede som femåring i Telemark, og bygget en av norsk folkemusikks mest folkekjære stemmer på den tradisjonen.

Heimafrå og samarbeidet med Odd Nordstoga

Et viktig vendepunkt kom da Bratland gikk sammen med Odd Nordstoga. I 2013 ga de ut albumet Heimafrå, som ga dem Spellemannprisen i klassen folkemusikk og tradisjonsmusikk. Samarbeidet ble starten på noe som etter hvert fylte salene over hele landet, og duoen fulgte opp med albumet Langt heimafrå i 2023. For det siste albumet fikk de Dialektprisen for bruken av nynorsk og dialekt i tekstene. Gjennom flere år hadde Bratland og Nordstoga en rekke utsolgte konserter sammen, og for mange er det her de først ble kjent med stemmen hennes.

Solokarrieren: Berre meg, Månesinn og Klokkene kallar

Ved siden av samarbeidet har Bratland bygget en solid solokatalog. Det rene soloalbumet Berre meg kom i 2014, fulgt av Månesinn i 2015, som hun laget sammen med produsentene Espen Lind og Geir Hvidsten. Senere fulgte Hjarteskjell i 2017, Til alle tider i 2019 og Papirfly og Klokkene kallar i 2020. Til sammen viser albumene en artist som beveger seg fritt mellom folkemusikk, viser og et mer moderne uttrykk, men som hele tiden holder fast ved den tradisjonen hun kommer fra. Det er denne bredden hun nå tar med seg når hun starter et nytt kapittel som soloartist.

Julemusikk og en folkekjær tradisjon

Ingebjørg Bratland har også markert seg sterkt med julemusikk, og for mange er det rundt juletider stemmen hennes oppleves som aller mest hjemme. Salmer og julesanger ligger nært den kledelige, fortrolige tonen hun har dyrket fra kvedingen, og hun har gjennom årene blitt en fast del av mange nordmenns julehøytid. Denne siden av repertoaret understreker hvordan hun forener det gamle og det nye: tradisjonelle toner formidlet på en måte som treffer et bredt og moderne publikum.

Med julemusikk og salmer har Ingebjørg Bratland blitt en del av mange nordmenns høytid, alltid med folketonen i bunn.

De mest spilte låtene i Norge

Strømmetallene viser at norske lyttere oftest spiller Fordi eg elskar deg, Ingen som du, Bror, Baby, du er rå! og Heimlandsong. Det er låter som spenner fra det stillferdige og folketonenære til det mer melodidrevne, og som gir et godt bilde av bredden i katalogen hennes. På en konsert er det gjerne disse, sammen med både eldre folketoner og nyere spor, som får publikum til å synge med.

Hva gjør Ingebjørg Bratland spesiell?

Det som skiller Ingebjørg Bratland er kombinasjonen av dyp forankring i tradisjonen og evnen til å nå et stort, moderne publikum. Hun kom ikke gjennom et talentprogram, men gjennom kvedingen og kappleikene i Telemark, og har båret folketonen med seg hele veien til de største scenene. Hun forener fortid og nåtid, og gjør den norske folkesangtradisjonen levende for nye generasjoner.

Det høres særlig i måten hun behandler melodiene på. Kvedingen gir stemmen et tydelig ornamentert preg, mens pop- og viseformatet gjør uttrykket tilgjengelig uten at særpreget forsvinner. Dermed kan gamle folketoner, egne sanger og samarbeid stå side om side i samme konsert. Det er denne bevegeligheten som har gjort henne både til tradisjonsbærer og en bredt kjent samtidsartist.