Jan Eggum

En sang skrevet på engelsk for et londonsk pubpublikum ble til En natt forbi, en av de mest folkekjære visene i norsk musikk. Mannen bak den har siden 1975 gjort tungsinn og bergensk lune til den samme stemmen.

Hvem er Jan Eggum?

Jan Eggum er en norsk visesanger, gitarist, komponist og tekstforfatter fra Bergen, født i 1951 og aktiv som artist siden 1975. Han karakteriseres ofte som et «ansikt for melankolien», og temaene i sangene hans er gjerne kjærlighetssorg, ensomhet og tungsinn. Men han viser også samfunnskritiske og mer trivielle og morsomme sider av seg selv, og det er kombinasjonen av disse ytterpunktene som har gjort ham til en av Norges mest folkekjære trubadurer.

Veien inn i musikken gikk ikke rett vei. Eggum begynte som pubsanger i London, og livnærte seg i to år på å skrive engelske sanger. En av hans aller mest kjente låter, «En natt forbi», ble opprinnelig skrevet på engelsk under tittelen «Alone, Awake». Tor Endresen har senere spilt inn sangen i engelsk språkdrakt, men det er den norske versjonen som har festet seg som en av visetradisjonens klassikere.

I 1975 fikk Eggum platekontrakt med den norske avdelingen av det internasjonale plateselskapet CBS, og spilte inn debutplaten Jan Eggum høsten samme år. Siden den gang har han vært en av landets mest produktive og høyt aktede artister, både som soloartist og i andre sammenhenger, blant annet som medlem av supergruppen Gitarkameratene. I dag bor han i Oslo, men den bergenske tonen følger ham fortsatt.

Gjennombruddet med Heksedans

Eggum fikk platekontrakt i 1975, men det store gjennombruddet kom ikke før med hans tredje utgivelse, albumet Heksedans fra 1977. Plata samlet det publikum og bransje hadde fått øynene opp for, og befestet ham som en visesanger med en helt egen tone. På albumet finner vi blant annet klassikeren «Mor, jeg vil tilbake», en av de sangene som mer enn noen annen har gjort Eggum til allemannseie.

For Heksedans mottok han bransjeprisen som opphavsmann under Spellemannprisen 1977. Det var en tidlig bekreftelse på at det var tekstforfatteren og komponisten Eggum, ikke bare utøveren, som bransjen anerkjente. Der debutplaten hadde introdusert en lovende ny stemme, viste Heksedans en artist som hadde funnet sitt eget språk, og som kunne bære et helt album på egne ord og melodier.

Gjennombruddet kom først med den tredje plata. Da Heksedans landet i 1977, satt både klassikeren «Mor, jeg vil tilbake» og bransjeprisen som opphavsmann.

En katalog på 21 studioalbum

Få norske artister kan måle seg med Eggums utholdenhet. Katalogen teller 21 studioalbum, fra debuten Jan Eggum (1975) via Trubadur (1976) og Heksedans (1977) til de senere platene Rio (2015), Alt, akkurat nå (2018), Hold ut hold på (2021) og Observatør (2024). Underveis ligger sentrale utgivelser som En natt forbi (1979), Alarmen går (1981), E.G.G.U.M. (1985), Da Capo (1990) og Dingli bang (1997).

Bredden i utgivelsene er like påfallende som mengden. Mellom studioplatene ligger også et livealbum, En sang fra vest fra 1979, og samleutgivelser som 5 år med Jan Eggum fra 1980, som tidlig oppsummerte en katalog det allerede var verdt å se tilbake på. Gjennom 1990-tallet kom plater som Underveis (1991), Nesten ikke tilstede (1993) og Deilig (1999), før Eggum gikk inn i 2000-tallet med blant annet President (2002), Alle gjør det (2004) og Hjerteknuser (2007). Hvert tiår har med andre ord sine egne Eggum-plater, og samlet danner de en uavbrutt linje fra debuten og helt frem til i dag.

Flere av albumene hans har solgt til gullplate, og produktiviteten har holdt seg jevn gjennom alle tiår. I 2011 ga han ut hele tre album i serien Kjærlighet og ærlighet, et grep som understreker hvor sentralt nettopp kjærligheten, med alle dens skuffelser og glimt av lykke, har vært som drivkraft gjennom hele forfatterskapet. At han fortsatt slipper nye studioalbum godt inn på 2020-tallet, med Hold ut hold på (2021) og Observatør (2024), forteller om en artist som aldri har slått seg til ro med katalogen han allerede har.

De mest spilte låtene

På strømmetjenestene er det «Kor E Alle Helter Hen», «En natt forbi» og «Mor, jeg vil tilbake» som samler flest lyttere. Det er talende for Eggums katalog at de mest spilte sangene strekker seg over flere tiår: «Mor, jeg vil tilbake» stammer fra gjennombruddsåret 1977, «En natt forbi» fra 1979, mens «Kor e alle helter hen?» ble singel i 1993. Tre låter, tre ulike tiår, men gjenkjennelig samme stemme.

Felles for dem er at de balanserer det vare og det folkelige. «En natt forbi» begynte som en engelsk pubsang og ble til en av landets mest fremførte viser, mens «Kor e alle helter hen?» bærer den samfunnskritiske og spørrende siden av Eggum. At sangene hans fortsatt strømmes flittig, mange år etter utgivelse, er et tegn på at de har gått fra å være artistens egne til å bli en del av den norske visearven.

Gitarkameratene og samarbeidene

Eggum er ikke bare soloartist. Sammen med flere av landets fremste visekjemper dannet han supergruppen Gitarkameratene, som ga ut albumene Gitarkameratene (1989), Typisk norsk (1990) og Kanon (2010), samt singelen «Barn av regnbuen» (1990). Gruppen ble en folkefest i seg selv, og flere av Eggums seks Spellemannpriser er vunnet nettopp i dette fellesskapet.

Samarbeidsviljen stopper ikke der. Gjennom karrieren har Eggum bidratt på en lang rekke andre artisters plater og duettet med navn som Bjørn Eidsvåg og Karin Park. I 2001 gikk han nye veier da han sammen med Revyskolen Solbakken Folkehøgskole satte opp konsertproduksjonen «Mang slags kjærlighet», der elevene ved skolen var med på scenen. Det var første gang Eggum samarbeidet med noen i en slik produksjon, og konserten ble holdt 12. og 13. desember 2001. Frem til da hadde han stort sett holdt konserter på ulike folkehøgskoler, så produksjonen markerte en tydelig ny retning i måten han møtte publikum på.

Priser og anerkjennelser

Eggum har en av de tyngste prishyllene i norsk populærmusikk. Han har vunnet en rekke priser og utmerkelser, blant annet seks Spellemannpriser, både som soloartist og sammen med Gitarkameratene. Da han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2011, var det en anerkjennelse av et helt livsverk, ikke en enkelt utgivelse.

Anerkjennelsene fortsatte i årene som fulgte. I 2012 ble Eggum innlemmet i Rockheim Hall of Fame, og i 2016 mottok han Solprisen for «å ha spredd sol og glede til det norske folk», en formulering som fanger paradokset ved en artist mest kjent for melankolien. Høsten 2021 ga han ut memoarboken Så langt har alt gått bra på Kagge Forlag, skrevet sammen med Geir Rakvaag, der han ser tilbake på et langt og produktivt liv i musikken.

Seks Spellemannpriser, Rockheim Hall of Fame og Solprisen for å ha spredd sol og glede. Mannen bak melankolien har høstet anerkjennelse i bøtter og spann.

Jan Eggum på norske scener

Etter et halvt århundre på norske scener er Eggum en av landets mest erfarne liveartister. Han spiller jevnlig konserter over hele landet, både som soloartist og i andre sammenhenger, og repertoaret hans favner alt fra de tidlige klassikerne til de nyeste albumene. For et publikum som har fulgt ham siden 1970-tallet, og for nye lyttere som oppdager visene via strømming, er konsertopplevelsen der sangene virkelig kommer til sin rett.

Norske konsertdatoer for Jan Eggum varsles på hovedsiden når de annonseres. For publikum som vil sikre seg billetter, er det verdt å lese vår guide mot billettsvindel før du kjøper via uoffisielle kanaler, ettersom privatsalg utenfor godkjente billettselgere er den vanligste svindelvektoren for konserter i denne kategorien.