Jarle Bernhoft

Han bygger hele band alene på scenen, lag for lag, med pedaler under føttene. Fra en kafé på Kampen tok den formen ham til amerikansk primetime på halvannet år.

Hvem er Jarle Bernhoft?

Jarle Norman Bernhoft-Sjødin, født i 1976, også kjent mononymt som Bernhoft, er en norsk sanger, multiinstrumentalist, komponist og tekstforfatter. Han vokste opp i Nittedal i en musikalsk familie og er utdannet ved Musikkhøgskolen i Oslo. Han ble for alvor kjent som soloartist etter albumet Solidarity Breaks, og ble kåret til årets spellemann og beste mannlige artist under Spellemannprisen for 2011. Musikalsk ligger han i et felt mellom soul, pop og jazz.

Fra Span til solokarriere

Før solokarrieren var Bernhoft vokalist og låtskriver i bandet Span, fram til gruppen ble oppløst høsten 2005. Tidligere spilte han også i gruppen Explicit Lyrics sammen med Fridtjof Nilsen fra Span. Han har medvirket på innspillinger og konserter med en lang rekke norske artister, blant dem Kristin Asbjørnsen, Hanne Hukkelberg, Karl Seglem og Bigbang, og han sang på Maria Menas album White Turns Blue i 2004.

Solokarrieren startet i september 2008 med Ceramik City Chronicles (2008). To år senere kom det doble konsertalbumet 1: Man 2: Band (2010), der den ene halvparten er opptak fra en solokonsert på Kampen Bistro i Oslo, og den andre er bandopptak fra Rockefeller og Moldejazz. Samme år varmet han opp for Joe Cocker på hans turné i Tyskland.

Det andre studioalbumet, Solidarity Breaks, kom i januar 2011 og lå på førsteplass på VG-lista i ni uker. I september samme år var han gjest i det amerikanske talkshowet The Ellen DeGeneres Show og framførte «C'mon Talk». Under Spellemannprisen for 2011 ble han kåret til årets spellemann og vant i tillegg klassen for mannlig artist.

Loop-pedalene og konsertformen

Det er konsertformen som har gjort Bernhoft til et navn utenfor Norge. Alene på scenen bygger han låtene lag for lag: perkusjon slått på gitarkassen, deretter bass, komp, vokalharmonier, alt spilt inn i sanntid med loop-pedaler og lagt oppå hverandre. Publikum ser hele arrangementet bli til fra ingenting, og det gir konsertene en dramaturgi vanlige bandkonserter ikke har.

Formen har også en pris. Alt må sitte første gang, i riktig tempo, med riktig timing på pedalene. Et bomslag blir liggende i loopen resten av låten. Det er en av grunnene til at konsertopptak har fått en så sentral plass i katalogen hans: tre av utgivelsene er konsertalbum, og de dokumenterer noe som ikke lar seg gjenskape i studio.

Han spiller også med full bandbesetning, og veksler mellom de to formatene avhengig av spillested og anledning. For publikum betyr det at to Bernhoft-konserter kan være svært forskjellige opplevelser, selv med samme låtliste.

Halvparten av konsertplata er tatt opp på en kafé i Oslo. Halvannet år senere gjorde han den samme låten i amerikansk primetime, med samme oppsett.

Platene og de mest spilte låtene

Katalogen strekker seg fra solodebuten i 2008 til Avenue Of Loveless Hearts (2023). Underveis ligger Islander (2014), som ga ham Edvard-prisen i klassen populærmusikk, EP-ene Stop/Shutup/Shout It Out (2016) og The Morning Comes EP (2017), og Dancing on My Knees (2021), som ga ham en Spellemann-nominasjon i klassen pop. I tillegg kommer konsertalbumene og materialet fra TV-programmet Hver gang vi møtes.

Blant de mest strømmede låtene ligger «Falter», «Cmon Talk», «Stay With Me», «Huddled», «Choices», «Lookalike», «Come Around» og «Cosmopolitan». De fleste av dem er sunget på engelsk, og det er en del av forklaringen på at han har hatt lettere for å nå ut internasjonalt enn mange norske samtidige.

I 2015 spilte han gitar og bassgitar på Rihannas «Love on the Brain», skrevet og produsert av Fred Ball og utgitt på albumet Anti. Det er den enkeltkrediteringen som har nådd flest lyttere av alt han har gjort, uten at navnet hans står på coveret.

Jarle Bernhoft på konsert i Norge

Per juli 2026 er han annonsert med flere norske konserter, blant dem en klubbkonsert i Oslo og spillinger på Østlandet. Spillestedene varierer fra utendørsscener til klassiske klubbscener, og det påvirker hvilket format han bruker: solooppsettet fungerer best i mindre saler der detaljene i loopene høres, mens bandformatet bærer større rom.

Praktisk betyr det at det er verdt å sjekke hvilken type konsert du kjøper billett til. Noen av spillestedene har ståplass uten nummererte seter, andre har fast sitteplass. Kapasiteten varierer også kraftig, og de minste konsertene blir gjerne utsolgt først.

Kjøper du billett av en privatperson til et utsolgt arrangement, bør du lese vår guide mot billettsvindel først. Alle annonserte konserter i landet finner du i oversikten over konserter i Norge.

Jarle Bernhofts plass i norsk musikk

Bernhoft tilhører en generasjon norske artister som slo gjennom hjemme og internasjonalt omtrent samtidig, og som gjorde det uten å legge om uttrykket for et utenlandsk marked. Soulen hans er ikke en norsk versjon av amerikansk soul, den er heller en musikerposisjon: han er skolert, spiller flere instrumenter selv, og har bakgrunn fra både rock og jazzmiljøet i Oslo.

Prislisten viser den samme bredden. Hovedprisen under Spellemannprisen kom fra popbransjen, Edvard-prisen fra komponistmiljøet, og stipendet under by:Larm fra bransjefeltet. Få norske artister blir premiert i så forskjellige leirer for det samme arbeidet.

For publikum er det likevel solokonserten som definerer ham. En artist som kan fylle en scene alene, uten forhåndsinnspilte spor, har en posisjon få andre har i norsk musikkliv. Det er også grunnen til at han fortsatt får plass både på store utendørsscener og i små klubber: formatet skalerer begge veier.