Jørn Hoel

Den hese stemmen som bærer «Har en drøm» er ikke innøvd, den skyldes brusk på stemmebåndet. Med den har Tromsø-artisten levert elleve studioalbum og en av de mest spilte norske låtene fra slutten av 1980-tallet.

Hvem er Jørn Hoel?

Jørn Hoel, født i Tromsø i 1957, er en norsk musiker, komponist og sanger. Han er kjent som soloartist og for samarbeidene med Steinar Albrigtsen og amerikanske Tom Pacheco. Den hese stemmen hans, som skyldes brusk på stemmebåndet, er blitt varemerket i en katalog som spenner fra pop og viser til blues og countryrock. Gjennombruddet kom i 1987, og siden har han lagt igjen elleve studioalbum under eget navn i tillegg til flere samarbeidsutgivelser.

Fra Tromsø til første plate

Hoel begynte å spille i lokale grupper i Tromsø på 1970-tallet, blant annet sammen med Steinar Albrigtsen, som senere skulle bli hans nærmeste musikalske makker. Debuten som sanger og låtskriver kom med albumet Ubarbert (1982). Fire år senere deltok han i Melodi Grand Prix med «Inkululeko» og endte på andreplass. Perioden mellom debuten og gjennombruddet ga ham både studioerfaring og et publikum i Nord-Norge, men det var først med det neste albumet han slo gjennom nasjonalt. Tromsø-miljøet han kom ut av var på denne tiden en av de tydeligste musikalske utviklingsarenaene utenfor Oslo, med en egen tradisjon for å skrive på dialekt og bruke lokale fortellinger som utgangspunkt. Den bakgrunnen preger fortsatt tekstene hans, også når arrangementene henter fra amerikansk blues og countryrock.

Gjennombruddet og Årets spellemann

Varme ut av is (1987) endret alt. Albumet inneholdt «Har en drøm» og «Ei hand å holde i», begge med musikk av Svein Gundersen og tekst av Trygve Hoff. «Har en drøm» hadde allerede vært brukt som filmmusikk i Drømmeslottet i 1986. For suksessen med albumet ble Hoel kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1987. Oppfølgeren Det ingen andre får (1988) holdt momentet oppe, og i 1990 mottok han Gammleng-prisen i klassen pop.

Bluesalbumet som ble samleobjekt

I 1989 ga Hoel ut et bluesalbum som skilte seg fra resten av katalogen. Utgivelsen kom i bare 3 000 eksemplarer og regnes i dag som et samleobjekt blant norske platesamlere. Etter dette sidespranget vendte han tilbake til kjærlighetssangene og den hese stemmen som hadde gitt ham gjennombruddet, og gjennom 1990-tallet kom Kjærlighetens teater (1991), Leapin' Lizards (1993), For Better or for Worse (1994) og Soulsville (1996).

Den hese stemmen til Jørn Hoel er ikke et sceneknep. Den kommer av brusk på stemmebåndet, et medfødt trekk som ble varemerket til en hel karriere.

Makkerskapet med Steinar Albrigtsen

Hoel og Steinar Albrigtsen har spilt sammen siden 1970-tallet, men det første felles albumet kom først i 1997 med Get Together. Høsten 2009 fulgte Two Rivers One Road, duoens andre felles utgivelse. Samarbeidet har fortsatt på scenen i årene etterpå, og de to opptrer jevnlig sammen i norske konsertsaler. Hoel har også samarbeidet med den amerikanske låtskriveren Tom Pacheco. Mellom samarbeidsprosjektene har han holdt soloutgivelsene i gang, med En blå løk (2000), Indoor Fireworks (2004) og På grunn av dæ (2007), sistnevnte hans første studioalbum på sju år.

Jørn Hoel på konsert

I 2014 var Hoel med i NRK-programserien The Hit, der kjente artister fremførte sangene til ukjente låtskrivere, og han kvalifiserte seg til finalerunden. Samme høst var han en av deltakerne i NRK-serien Stjernekamp. De to formatene ga materialet hans et nytt publikum blant seere som ikke hadde fulgt karrieren fra 1980-tallet.

Hoel er en av de norske artistene som har holdt konsertaktiviteten jevn gjennom hele karrieren, uavhengig av utgivelsestempo. Han spiller i kulturhus og konsertsaler over hele landet, både i eget navn og sammen med Steinar Albrigtsen, og repertoaret henter fra hele katalogen med gjennombruddslåtene som fast innslag. Salene er ofte mellomstore, og enkeltdatoer blir utsolgt før konsertdagen. Se vår guide mot billettsvindel hvis du vurderer videresalg, og oversikten over annonserte konserter i Norge for hva som er lagt ut.

Jørn Hoels plass i norsk musikk

Hoel tilhører generasjonen nordnorske artister som brakte dialekt og lokal fortellertradisjon inn i norsk populærmusikk uten å gjøre det til et poeng. Materialet hans er sjangermessig bredere enn omdømmet skulle tilsi: pop, blues, countryrock og rene viser ligger side om side i katalogen. Med Årets spellemann i 1987 og Gammleng-prisen i 1990 fikk han bransjens anerkjennelse tidlig, og TV-formatene The Hit og Stjernekamp i 2014 introduserte ham for et nytt publikum. «Har en drøm» er fortsatt låten flest forbinder ham med, og den holder seg på repertoaret nettopp fordi stemmen som fremfører den ikke ligner noen annens.