Kaizers Orchestra

Et oljefat, en gassmaske og seks menn fra Jæren som sang på sin egen dialekt: oppskriften virket umulig å eksportere. Likevel ble Kaizers Orchestra et av få norskspråklige band som solgte plater i hundretusenervis utenfor landegrensene.

Hvem er Kaizers Orchestra?

Kaizers Orchestra er et norsk alternativt rockeband med opphav på Bryne på Jæren. Bandet ble dannet i 2000 på restene av forgjengerbandet Gnom, og består av vokalist og hovedlåtskriver Janove Ottesen, gitarist Geir Zahl, gitarist Terje Winterstø Røthing, organist Helge Risa, perkusjonist Rune Solheim og bassist Øyvind Storesund. Hvert medlem opptrer under sitt eget Kaizer-scenenavn, fra Janoves Sjakalen til Helge Risas Omen.

Musikken henter inspirasjon fra svært ulike hold: Tom Waits sitt mørke tekstunivers, østeuropeisk folkemusikk, punk og det bandet selv kaller ompamusikk. Resultatet er en teatralsk, intens lyd som er umulig å forveksle med noe annet. Sangene synges på jærsk, og det meste utspiller seg i et felles, forskrudd fortelleunivers der de samme figurene dukker opp på tvers av albumene.

Oljefatet og gassmasken

Det er ingen rekvisitter Kaizers Orchestra er sterkere forbundet med enn oljefatet og gassmasken. Der andre band har et standard trommesett, har Kaizers gjort oljefat og skrapmetall til en sentral del av lyden, slått med trestaver til et tungt, marsjerende driv. Pumpeorgelet, eller salmesykkelen, gir musikken et sakralt og litt nifst alvor, mens kontrabassen trekker den mot kabaret og folkemusikk.

Like ikonisk er organist Helge Risa, som opptrer med gassmaske på scenen. Sammen med dempede sceneklær, bowlerhatter og en koreografert intensitet gjorde dette konsertene til noe nærmere musikkteater enn en vanlig rockekonsert. Det visuelle var aldri pynt. Det var en forlengelse av det samme universet som tekstene beskriver.

Et oljefat slått med trestaver, et pumpeorgel og en organist i gassmaske: Kaizers Orchestra gjorde rekvisitter til en hel estetikk, og publikum kjente bandet igjen før første tone var spilt.

Veien fra Ompa til du dør

Gjennombruddet kom umiddelbart. Debutalbumet Ompa til du dør (2001) ble tatt imot med terningkast 5 og 6 i norsk presse, vant Spellemannprisen for beste album og lå på VG-lista i 49 uker. Med fengende låter på dialekt, tunge oljefat-rytmer og Janove Ottesens karisma tok bandet Norge med storm, og albumet ble en av de mest solgte norske rockeutgivelsene på sin tid.

Oppfølgerne Evig pint (2003) og Maestro (2005) videreutviklet det narrative tekstuniverset, der de tre første albumene til sammen danner en sammenhengende fortelling. Maskineri (2008) og Våre demoner (2009) åpnet nye kapitler, før bandet med Violeta Violeta-trilogien tok fortellergrepet enda lenger.

Violeta Violeta-trilogien

Det mest ambisiøse prosjektet i bandets historie er Violeta Violeta, tre album utgitt mellom 2011 og 2012. Trilogien dreier seg rundt et knippe gjennomgående figurer, og innspillingene ble blant annet finansiert av inntektene fra en turné året før. Med Volume I, II og III bandt Kaizers sammen trådene fra et tiår med fortelling i ett samlet, sceneklart verk.

Det var også på det første Violeta-albumet at bandets mest spilte låt kom: Hjerteknuser. Sangen fikk et nytt liv hos en helt ny generasjon lyttere via sosiale medier, og klatret høyt på listene over de mest spilte norske sangene på strømmetjenestene. For mange yngre lyttere ble Hjerteknuser inngangen til hele katalogen.

Hjerteknuser fra Violeta Violeta Volume I ble bandets store strømmesuksess, og fant et helt nytt publikum lenge etter at den først kom ut.

Mest spilte låter

Spotify-lytterne i Norge holder Hjerteknuser øverst, men katalogen er full av låter som har fulgt bandet siden starten. Tittelkuttet Ompa til du dør står side om side med Kontroll på kontinentet, Resistansen, Prosessen og Die Polizei, og viser spennet fra ompa-driv til mørk kabaret.

Norsk på tvers av landegrensene

En av de mest bemerkelsesverdige sidene ved Kaizers Orchestra er hvor langt de kom med et norskspråklig uttrykk. Bandet regnes som et av få norske som har solgt plater i hundretusenervis på norsk utenfor landets grenser, med særlig sterk oppslutning i Tyskland, Danmark og Sverige. Konsertene i utlandet, blant annet på store festivaler, ga bandet et internasjonalt rykte de færreste norskspråklige artister har oppnådd.

At dialekttekster og et eget fortelleunivers kunne reise så langt, sier mye om hvor sterkt det visuelle og musikalske konseptet sto. Publikum trengte ikke å forstå hvert ord for å forstå dramaet på scenen.

Tekstuniverset som ble teater

Fortellingen i sangene har et liv også utenfor platene. Bandets tidlige tekstunivers ble grunnlag for musikalen Sonny, som hadde premiere på Rogaland Teater i 2011, basert på figurene og historiene fra de første albumene. Det er få norske rockeband som har et univers rikt nok til å bære en hel scenefortelling, og det understreker hvor gjennomtenkt konseptet har vært fra starten.

For Kaizers Orchestra har skillet mellom konsert og forestilling alltid vært tynt. Albumene fungerer som akter, figurene vender tilbake, og det samme gjør musikalske temaer og sanglinjer. Det er denne helheten som gjør katalogen så sammenhengende.

Oppløsning og gjenforening

I 2013 satte bandet sluttstrek, i hvert fall for en stund. Sluttkonserten gikk av stabelen i DNB Arena i Stavanger, og deretter tok Kaizers Orchestra en pause på ubestemt tid mens medlemmene gikk videre med andre prosjekter. For mange fans føltes det som en endelig avskjed.

Comebacket kom likevel. Bandet annonserte en gjenforening og en turné, og responsen var enorm: konsertene ble revet bort og solgte ut på rekordtid, og bandet la til stadig flere datoer. Gjenforeningen brakte også med seg ny musikk, og Kaizers Orchestra turnerer i dag jevnlig over hele Norge.

Med så stor etterspørsel etter billetter følger det også en risiko for svindel og videresalg til overpris. Kjøp alltid via offisielle kanaler, og se vår guide mot billettsvindel for konkrete sjekkpunkter før du betaler.

Anerkjennelser og arv

Kaizers Orchestra har vunnet flere av de viktigste norske musikkprisene. Debutalbumet ga dem Spellemannprisen for beste rockealbum, og bandet har siden mottatt priser for både musikkvideo og liveopptredener, samt Alarmprisen tidlig i karrieren. I 2012 ble Janove Ottesen kåret til Årets Spellemann, en anerkjennelse av hans rolle som låtskriver og frontfigur.

Arven er likevel større enn prishyllen. Kaizers Orchestra viste at et norsk band kunne bygge et helt eget konsept, fra lyd til scenebilde til tekstunivers, og bære det hele veien til internasjonale scener uten å gi slipp på dialekten. At Hjerteknuser fant et nytt publikum mange år etter utgivelsen, bekrefter hvor dypt musikken sitter, og hvorfor de fortsatt fyller saler over hele landet.