Lava

Fra et lite industrisamfunn i Indre Sogn bygde Svein Dag Hauge og Per Hillestad et band som ble norsk musikklivs uventede vestkyststjerne. Fire Top 10-album, en Spellemannpris og et tiår som Randy Crawfords reisefølge er ikke typisk karrierebane for et band fra Årdal.

Hvem er Lava?

Lava er et norsk jazz-funk og fusion-band fra Årdal i Sogn og Fjordane, stiftet i 1977 av gitarist Svein Dag Hauge (f. 1956) og trommeslager Per Hillestad (f. 1959). Bandet er kjent for en serie kritikerroste og kommersielt vellykkede album på 1980-tallet, et tiår som fast backingband for den amerikanske soulsangeren Randy Crawford, og Spellemannprisen i pop-klassen i 1984 for albumet Fire. Lava regnes som ett av de mest vellykkede AOR- og vestkystrelaterte bandene i norsk musikkhistorie.

Musikken er forankret i amerikansk jazzfusion, funk og vestkysstpop fra 1970-tallet, med et polert 80-tallsuttrykk som holdt dem relevante gjennom hele det tiåret. Kjerneduo Hauge og Hillestad har holdt bandet i gang gjennom linjeoppskifter, lengre pauser og comebacks, og leverte senest studioalbumet X i 2023.

Begynnelsen i Årdal

Årdal er kjent for sin aluminiumsindustri, ikke for en levende musikk-scene, noe som gjør Lavas gjennombrudd desto mer oppsiktsvekkende. Gitarist Svein Dag Hauge og trommeslager Per Hillestad startet bandet i 1977 med bassist Kjell Hestetun og Stein Eriksen på keyboard. Gjennombruddet kom allerede i 1978 da bandet opptrådte på Vossajazz, en av Norges fremste jazzfestivaler, og slo an hos publikum og presse.

Debutalbumet Lava utkom i 1980 på Polydor med Geir Langslet på keyboard og Olav Stedje som vokalist. Platen var instrumentalt orientert og lå tett opp mot jazzfusion-estetikken som regjerte i internasjonale markeder på slutten av 1970-tallet. Den la grunnlaget for det som kom, uten å antyde den kommersielle suksessen som ventet.

Gjennombruddet: Cruisin og «Take Your Time»

Med Cruisin (1981) gikk bandet i en mer poprettet retning. Bassist Rolf Graf tok over for Hestetun, og med gitaristen Marius Müller og gjestevokalister fikk platen en lyd som appellerte bredere. Hitlåten «Take Your Time» ble en hit i Norge og spredte seg til europeiske lister, noe som ga bandet sin første virkelige internasjonale eksponering. Cruisin nådde syvende plass på norske lister, den første av fire påfølgende Top 10-plater.

Med Prime Time (1982) fikk Lava sin første faste vokalist: Egil Eldøen fra Bergen. Platen inkluderte også saksofon ved Sigurd Køhn, og Per Kolstad overtok på keyboard. Sidsel Endresen bidro som gjestevokalist på ett spor. Denne besetningen skulle definere bandets klassiske lyd gjennom resten av tiåret og inn i det neste albumet, Fire, som ble bandet aller sterkeste kort.

Fire, Spellemann og Randy Crawford

Albumet Fire (1984) er Lavas kommersielle og kreative høydepunkt fra 1980-tallet. Det nådde andreplass på norske albumlister og ga bandet Spellemannprisen i pop-klassen. Platen har duetten «You» mellom vokalist Egil Eldøen og Randy Crawford som ett av sine sentrale spor.

Samarbeidet med Crawford startet i 1983 og ga Lava en rolle de knapt kunne ha drømt om da de startet i Årdal seks år tidligere: fast backingband for en internasjonal stjerne på verdensturneer. I løpet av om lag ti år turnerte de med Crawford til Australia, Asia, Afrika og gjennom Europa, og spilte blant annet to utsolgte kvelder i Royal Albert Hall i London. Det ga norsk jazzfusion en internasjonal eksponering ingen norsk akt i sjangeren hadde hatt før dem.

Lava tok jazz-funk fra Årdal til Royal Albert Hall. Det er ikke en karriere du planlegger. Det er en du bygger, scene for scene, album for album.

Saksofonstemmen som forsvant

Sigurd Køhn (1959-2004) kom inn som saksofonsist fra Prime Time (1982) og ble en bærende del av Lava-lyden gjennom 1980-tallet og inn på 1990-tallet. Utenom Lava spilte han med a-ha, Randy Crawford og Rikki Lee Jones, og var blant de mest etterspurte saksofonsistene i norsk pop og rock. Juledag 2004 omkom han og sønnen i tsunamien i Thailand.

Bandet valgte å hedre ham direkte på Alibi (2005), den første platen etter hans bortgang. Kåre Kolve, som hadde vært saksofonsist i bandet siden 1990, videreførte stemmen inn i de nyere albumene.

Gjenforening og nyere aktivitet

Etter en pause fra studioet kom Polarity i 2003, med «Another Yesterday» som gikk inn på Norsktoppen. Alibi (2005) fulgte. Symphonic Journey fra 2009 dokumenterte et livesamarbeid med kringkastingsorkesteret og markerte et foreløpig punktum.

Bandet vendte tilbake med Water (2019) og fulgte opp med X i 2023, et album med elleve originale sanger. Samme år utkom 11CD-boksen Lava 1980-2023 på C+C Records, en komplett samling av hele diskografien med bonusmateriale.

Musikerstjerners fellesprosjekt

Et kjennetegn ved Lava er at bandets kjerne har vært musikere av ypperste klasse som jobbet bredere enn bare i bandet. Svein Dag Hauge er en av de mest brukte gitaristene i norsk studio- og produksjonshistorie og har arbeidet med artister som Jahn Teigen, Bobbysocks og Sissel Kyrkjebø. Per Hillestad har bidratt på innspillinger med a-ha og en rekke norske jazz- og pop-artister, og har mottatt Gammleng-prisen for sitt studioarbeid. Den klassiske besetningens saksofonsist Sigurd Køhn var like etterspurt og spilte med internasjonale artister som Randy Crawford og Rikki Lee Jones. Egil Eldøen bygde i tillegg en solo-karriere med Spellemannprisen-nominasjoner for sine egne album.

Det at Lava-musikerne var tunge navn i sitt eget rett ga bandet et nivå på musikerskapet som skiller seg ut i norsk pop-historikk fra samme periode. De var ikke studiomusikere som tilfeldig gikk sammen om et prosjekt, de var en etablert enhet som leverte noe ingen av dem kunne ha gjort alene.

Lava sin plass i norsk musikkhistorie

Lava representerer en nisje i norsk musikk som sjelden omtales på lik linje med rock og pop: det velspilte, amerikanskinfluerte bandet som nådde et bredt publikum uten å gå på kompromiss med musikerskapet. De debuterte i et Norge der jazz-funk var en nisjesjanger, og bygde over ti år et publikum som strekte seg fra Norsktoppen til europeiske konsertscener.

Lava er heller ikke et band som ble stående som et 80-tallsfenomen. Gjenforeningsalbumet Polarity (2003), Randy Crawford-samarbeidet på 90-tallet og de seneste albumene Water (2019) og X (2023) viser en evne til å fornye seg uten å forlate det som alltid har vært kjernen: svært gode musikere som spiller godt sammen. De ble kalt «Norges Toto» av musikkspalter som ville finne et kjapt referansepunkt, men sammenligningen henger bare delvis: Lava hadde aldri Totos globale komersielle suksess, men de hadde den samme vilje til å la musikerskapet gå foran trendfølging.

At Lava overlevde overgangen fra 80-tallets polerte fusionlyder til 90-tallets ulike trender, og kom tilbake til studioet to ganger etter lengre pauser, er et tegn på at kjernen i bandet alltid var musikere, ikke produkt. Gjennom nesten fem tiår har Hauge og Hillestad holdt Lava-flagget oppe fra Årdal.

Konserter med Lava turneres jevnlig i Skandinavia. For å kjøpe billetter trygt, se vår guide mot billettsvindel.