Lillebjørn Nilsen

En oppvekst i Uelands gate ved Alexander Kiellands plass ble til en hel sangskatt om Oslo. Pete Seeger-låten han oversatte til norsk, ble en av landets mest sungne sanger.

Hvem var Lillebjørn Nilsen?

Lillebjørn Nilsen, fullt navn Lillebjørn Falk Nilsen, var en norsk sanger, låtskriver og folkemusiker som levde fra 1950 til 2024. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv helt fra 1960-årene, og er særlig knyttet til den norske visebølgen fra rundt 1970. Den bølgen omfattet blant andre Nilsen selv, Øystein Sunde, Finn Kalvik og Ole Paus, og bidro til å løfte visa frem som en av de mest levende formene i norsk musikk.

Nilsen var en utpreget allsidig musiker. Han behersket blant annet gitar, munnharpe, trekkspill, hardingfele, munnspill og bouzouki, og kunne dermed forme et bredt lydbilde rundt tekstene sine. Han sang på tradisjonell oslodialekt og brukte også tradisjonelle tekster på telemarksdialekt. På utgivelsene sine tok han dessuten inn nynorske tekster av blant andre Ivar Aasen og Hartvig Kiran, slik at sangene hans favnet flere norske språktradisjoner samtidig.

Det som mer enn noe annet kjennetegner Nilsen, er at han tematiserte dagliglivet i Oslo. Han vokste opp i Uelands gate 8 ved Alexander Kiellands plass, og gjorde nettopp denne delen av byen til et tilbakevendende motiv. Ifølge Jan Erik Vold sang Nilsen rent og med utpreget god timing, en beskrivelse som fanger både den tekniske presisjonen og den rolige fortellergleden i fremføringene hans.

Veien fra The Young Norwegians til solokarrieren

Lillebjørn Nilsen begynte musikerbanen tidlig. Fra 1966 spilte han i duoen The Young Norwegians sammen med Bjørn Morisse. Ettersom Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn, et navn som siden fulgte ham gjennom hele karrieren. I 1967 begynte han på musikklinjen ved Hartvig Nissens skole i Oslo, der han traff Steinar Ofsdal, som ble med i gruppa. The Young Norwegians ga ut noen singler på Troll Records og albumene Things on our Mind og Music, før duoen ble oppløst i 1968.

I 1969 spilte Nilsen en av hovedrollene i filmen Himmel og helvete, en film om ungdommer som ruser seg. Han tok senere avstand fra filmen. Det var som soloartist han for alvor skulle sette spor. Han platedebuterte med albumet Tilbake i 1971, og gjennombruddet kom i 1973 med albumet Portrett, der han presenterte sine egne tekster og melodier. Med Portrett ble Nilsen etablert som en av de bærende stemmene i den nye norske visebølgen.

Inspirasjonen kom like mye fra norsk folkemusikk som fra den amerikanske singer-songwriter-tradisjonen. Bob Dylan og Pete Seeger var blant artistene som formet ham.

Studioalbum og samarbeid

Lillebjørn Nilsens katalog teller elleve studioalbum, utgitt mellom platedebuten i 1971 og Nære Nilsen i 1993. Etter 1971-debuten fulgte blant annet Portrett (1973), Byen med det store hjertet (1975), Hei fara! Norske folkeviser (1976), Oslo 3 (1979), Original Nilsen (1982), Hilsen Nilsen (1985) og Sanger (1988). Bredden i utgivelsene speiler en artist som beveget seg mellom egne viser om byen, tolkninger av norske folkeviser og samarbeid med andre.

Nilsen var også en lagspiller. Sist på 1970-tallet deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad, og han turnerte ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». I 1988 dannet han gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Den konstellasjonen ga ut to plater og gjennomførte omfattende turneer før samarbeidet tok slutt i 1994, og ble gjenopptatt i 2010.

Etter albumet Nære Nilsen i 1993 ga Nilsen ikke ut ny musikk, men han fortsatte å opptre med tidligere utgivelser. Unntakene var enkelte bidrag på hyllestalbum til Vidar Sandbeck og Erik Bye, der han blant annet sang visen «Anna Lovinda».

De mest spilte sangene

På strømmetjenestene er det de store signaturlåtene som dominerer Nilsen-katalogen. «God Natt Oslo» og «Barn av regnbuen» troner høyt, fulgt av «Tanta til Beate» og «Stilleste gutt på sovesal 1». «Barn av regnbuen» er Nilsens norske versjon av Pete Seegers låt, og er blitt en av de mest sungne sangene i landet, både ved store fellesmarkeringer og i mindre sammenhenger.

Også «Alexander Kiellands plass», «Bysommer», «Haba Haba!» og «Se alltid lyst på livet» hører til de mest spilte. Det som binder utvalget sammen, er hvordan sangene tegner et bilde av byen og menneskene i den. Mange av dem har blitt allsang-favoritter, og flere er så innarbeidet i den norske sangskatten at de lever videre uavhengig av hvilken innspilling man hører.

Konserter og scene gjennom karrieren

Lillebjørn Nilsen var en flittig liveartist gjennom hele karrieren. Han turnerte i Skandinavia, på Færøyene og i Frankrike, Sveits, Belgia, Tyskland, Kina og USA, og brakte dermed de norske visene sine langt utenfor hjemlandet. En fast tradisjon ble den årlige sommerkonserten på Rockefeller Music Hall i Oslo, som samlet publikum år etter år.

På sommerkonsertene i 2010-årene hadde han flere ganger med seg datteren Siri Nilsen på scenen. Hun spiller ukulele og synger, og ble dermed en del av farens konsertbilde. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist, og underveis dukket også Kari Svendsen opp og fremførte noen av Nilsens sanger. I 2012 deltok Nilsen på minnemarkeringen i Oslo for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011, der han fremførte «God Natt Oslo» og «Barn av regnbuen».

Sangene hans fremføres fortsatt på scener over hele landet. For publikum som vil sikre billetter til hyllest- og minnekonserter, er det verdt å lese vår guide mot billettsvindel før kjøp via uoffisielle kanaler.

Priser og anerkjennelser

Lillebjørn Nilsen ble tildelt seks spellemannpriser, enten som soloartist eller som medlem av en gruppe. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame sammen med Nora Brockstedt og Anne Grete Preus, en anerkjennelse som plasserte ham blant de definerende navnene i norsk populærmusikk.

I 2022 ble han tildelt hedersprisen under Spellemannprisen, og samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Nilsen var dessuten forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er kommet ut i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer. Det er det høyeste opplaget for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne, og forteller om en innflytelse som strekker seg langt utover scenen og platene.

Lillebjørn Nilsen i norsk musikk

Lillebjørn Nilsen står som en av de tydeligste skikkelsene i norsk visesang. Han hentet inspirasjon både fra norsk folkemusikk og fra den amerikanske singer-songwriter-tradisjonen, der Bob Dylan og Pete Seeger var viktige forbilder. Båndet til Seeger var konkret: de to sang sammen på Tønder visefestival i 1990, og Nilsens norske versjon av Seegers «Barn av regnbuen» knytter de to tradisjonene sammen i én sang.

Arven etter Nilsen ligger i måten han gjorde det nære og hverdagslige til stor sang. Gatenavn, brubygg og navngitte mennesker fra Oslo ble til en sangskatt som store deler av landet kjenner utenat. For norsk musikk er han et eksempel på hvordan visetradisjonen kan favne både det lokale og det allmenne på samme tid, og hvordan en artist kan bli stående som en bærebjelke i et helt sjangermiljø.