Marit Larsen

En 13-åring fra Lørenskog ble nominert til Spellemannprisen for et barnesangalbum. Få år senere turnerte den samme jenta verden rundt med en av Norges mest kjente popduoer.

Hvem er Marit Larsen?

Marit Larsen, fullt navn Marit Elisabeth Larsen, er en norsk vokalist, musiker og tekstforfatter født i 1983 og oppvokst i Lørenskog kommune. Hun kommer fra en musikalsk familie og lærte seg fiolin, gitar og piano som barn. I dag regnes hun som en av de mest etablerte norske popartistene fra 2000- og 2010-tallet, med en katalog på fem studioalbum og en rekke priser bak seg.

Karrieren startet svært tidlig. Allerede som 13-åring ble Larsen nominert til Spellemannprisen 1996, sammen med Marion Ravn, for albumet «Marit & Marion synger kjente barnesanger». Det var begynnelsen på et samarbeid som skulle ta de to barndomsvenninnene langt utenfor Norges grenser. Larsen var med på å skrive og synge, og spilte gitar, lenge før hun rakk å bli ferdig med tenårene.

Det som kjennetegner Marit Larsen, er overgangen fra internasjonal tenåringspop til en mer personlig og låtskriverdrevet voksenprofil. Der M2M leverte glanset engelskspråklig pop til et globalt publikum, har soloartisten Larsen dyrket et roligere uttrykk med vekt på egne tekster og melodier. Den dobbeltheten gjør henne til et uvanlig navn i norsk popmusikk.

Årene i M2M

Marit Larsen fikk internasjonal oppmerksomhet allerede i tenårene, som medlem av popduoen M2M sammen med Marion Ravn. I duoen spilte Larsen gitar og sto for halvparten av både vokalen og tekstskrivingen. Sammen ga de ut to album og turnerte rundt i verden, med hits som «Don't Say You Love Me», «Mirror Mirror» og «Everything».

M2M ble en sjelden norsk popsuksess på det internasjonale markedet, drevet fram av to artister som fortsatt var unge. Duoen rakk å gi ut albumene Shades of Purple i 2000 og The Big Room i 2002, og i 2003 kom samleplaten The Day You Went Away: The Best of M2M. Singelen «Wanna Be Where You Are» fra 2003 ble blant annet gitt ut med tanke på Asia-markedet, der M2M hadde et særlig sterkt fotfeste. For to artister som ennå var i tenårene da gjennombruddet kom, var dette en uvanlig rask vei til et globalt publikum.

Samarbeidet varte fram til september 2002, da Ravn og Larsen valgte å gå hver til sitt. For Larsen markerte bruddet slutten på en epoke, men også starten på en helt ny fase der hun måtte definere seg selv på nytt, denne gangen alene. I stedet for å skynde seg ut med ny musikk tok hun seg tid, og resultatet ble en soloprofil som lå et godt stykke unna den glansede tenåringspopen fra M2M-årene.

Historien fikk en uventet fortsettelse. I 2024 ble duoen gjenforent og la ut på en stor turné rundt i Asia, et område der M2M hadde stått særlig sterkt. Gjenforeningen viste hvor dypt forankret de tidlige hitene fortsatt var hos publikum, mange år etter at de to gikk hver sin vei. At de to barndomsvenninnene igjen kunne fylle saler i Asia mer enn to tiår etter debuten, sier mye om hvor stort avtrykket fra M2M-årene faktisk var.

Marit Larsen turnerte verden rundt med M2M før hun fylte tjue. Få norske artister får et internasjonalt publikum så tidlig i karrieren.

Solodebuten Under the Surface

Etter bruddet med M2M brukte Larsen noen år før hun var klar med et soloprosjekt. Høsten 2005 spilte hun inn debutalbumet på plateselskapet EMI Records, og den første singelen, «Don't Save Me», kom på radio i januar 2006. Låten klatret raskt opp VG-lista og lå på førsteplass allerede i sin andre uke. Albumet Under the Surface ble lansert i Norge 6. mars 2006 med elleve sanger, de fleste skrevet av Larsen selv.

Mottakelsen var sterk. Allerede 31. mars 2006 var debutalbumet solgt til gull, på under en måned. Under Spellemannprisen 2006 vant Larsen prisen for årets kvinnelige artist for albumet, samt prisen for årets musikkvideo for videoen til «Don't Save Me». For samme album fikk hun også Alarmprisen 2007 i klassen årets popalbum. Solodebuten ble dermed en av de mest gjennomgripende lanseringene i norsk pop det året.

Studioalbum og singler

Marit Larsens solokatalog teller fem studioalbum. Etter Under the Surface (2006) kom The Chase (2008), Spark (2011), When the Morning Comes (2014) og Joni Was Right (2016). De to første platene ble produsert av Kåre Vestrheim, som var med på å forme det dempede, melodiske uttrykket som ble Larsens signatur som soloartist. Debutsingelen «Don't Save Me» klatret raskt opp VG-lista Top 20 etter at den kom på radio i januar 2006, og lå på førsteplass allerede i sin andre uke. «Under the Surface» fulgte som albumets andre singel.

The Chase kom 13. oktober 2008, og førstesingelen «If a Song Could Get Me You» gikk rett til topps på VG-lista i sin første uke, nærmere bestemt uke 34 i 2008. Låten «Steel My Heart» fra samme album ble brukt i filmen «I et speil, i en gåte». Mellom soloplatene ga Larsen i 2009 ut den internasjonale samleplaten If a Song Could Get Me You, som samlet låter for et publikum utenfor Norge.

Med Spark i 2011 og When the Morning Comes i 2014 fortsatte Larsen å bygge ut katalogen i samme låtskriverdrevne retning. When the Morning Comes ga henne nominasjoner til Spellemannprisen 2014 i klassene tekstforfatter og komponist, et tegn på at hun ble verdsatt like mye for håndverket bak låtene som for selve framføringen. Senere har Larsen også beveget seg over i norskspråklig materiale, blant annet med EP-en «Hun er min» fra 2024, et tegn på en artist som fortsatt utforsker nye retninger flere tiår inn i karrieren.

De mest spilte låtene

På strømmetjenestene er det blanding av norsk- og engelskspråklige låter som dominerer Marit Larsens katalog. «Vår beste dag» er blant de mest spilte, sammen med tittelsporet «Under the Surface» og «If A Song Could Get Me You». Også «I Don't Want To Talk About It», en coverlåt hun ga ut, har funnet et stort publikum, i tillegg til «Gro Harlem Brundtland».

Det som kjennetegner låtutvalget, er at Larsen har bygget signaturlåter over flere album og over flere år. Hun lever ikke utelukkende av M2M-fortiden eller av én enkelt solohit, men har lagt til nye faste innslag i publikums Marit Larsen-bilde for hvert album. Det er et tegn på en katalog med dybde snarere enn en enkelt topp.

Priser og anerkjennelser

Marit Larsen har en prishistorikk som strekker seg over hele karrieren. Tyngst veier de to Spellemannprisene fra 2006, for årets kvinnelige artist og årets musikkvideo, i tillegg til Alarmprisen 2007 for årets popalbum. I 2009 mottok hun Norsk Artistforbunds Ærespris, og i 2010 Gammleng-prisen i klassen populærmusikk. I 2017 fikk hun Edvard-prisen i klassen populærmusikk for albumet Joni Was Right.

Ved siden av prisene hun faktisk vant, har Larsen samlet en lang rekke nominasjoner. Med The Chase ble hun nominert til Spellemannprisen 2008 i klassene kvinnelig artist og årets hit, og senere fulgte nominasjoner for både Spark og When the Morning Comes i klassene kvinnelig artist, komponist og tekstforfatter. Mønsteret er tydelig: nesten hvert album ble lagt merke til av juryen, også når det ikke endte med en pris.

Til sammen tegner anerkjennelsene et bilde av en artist som er blitt tatt på alvor både av bransjen og av kritikerne, gjennom flere tiår. Larsen ble i 2023 nominert til Rockheim Hall of Fame, en anerkjennelse av posisjonen hun har bygget i norsk musikkhistorie. Det at hun i 2010 fikk en internasjonal nominasjon til de tyske Echo Awards i klassen beste kvinnelige internasjonale popartist, i selskap med navn som Beyoncé, Whitney Houston, Lady Gaga og Pink, sier også noe om rekkevidden hun hadde som soloartist. Samme år mottok hun Gammleng-prisen i klassen populærmusikk her hjemme, og i 2009 fikk hun Norsk Artistforbunds Ærespris.

Marit Larsen på norske scener

Marit Larsen har holdt en tett kontakt med norske scener gjennom hele solokarrieren, fra festivaler til enkeltkonserter rundt om i landet. En av de mest profilerte opptredenene kom under Nobels fredspriskonsert i Oslo i 2008, der hun blant annet opptrådte i duett med den amerikanske countryartisten Dierks Bentley. Den typen oppdrag understreker hvilken status hun har bygget på hjemmebane.

For norske publikummere som vil sikre billetter til konserter, er det verdt å lese vår guide mot billettsvindel før du kjøper via uoffisielle kanaler. Privatsalg i sosiale medier er den vanligste svindelvektoren for konserter i denne kategorien, og offisielle billettselgere er alltid det tryggeste valget.