Øystein Sunde

Gjennombruddslåten «Jaktprat» ble skrevet i to dobbelttimer med kjemi, fordi foreleseren gjorde en dårlig jobb. Femti år senere har platene passert 1,1 millioner solgte eksemplarer, og replikkene har gått inn i norsk dagligtale.

Hvem er Øystein Sunde?

Øystein Olaf Sunde, født i 1947, er en av de mest gjenkjennelige stemmene i norsk visetradisjon: gitarist, sanger, låtskriver og humorist i samme person. Han debuterte på plate i 1970 og har siden bygget en katalog der raskt, teknisk gitarspill møter tekster fulle av ordspill, hverdagsobservasjoner og lange sammensatte ord. Uttrykk som «kjekt å ha», «gåsemor», «morn, du!», «folk til slikt» og «du må'kke komme her og komme her» stammer fra sangene hans og brukes i dag av folk som ikke nødvendigvis vet hvor de kommer fra. Samlet har platene hans passert 1,1 millioner solgte eksemplarer.

Fra Skarnes til Lambertseter

Familien Sunde bodde på Skarnes i Sør-Odal til han hadde fullført første klasse, og flyttet til Lambertseter i Oslo i 1955. Musikken lå i huset fra før: moren spilte piano både hjemme og profesjonelt, blant annet til stumfilm, og faren spilte fiolin hver jul. Pianotimene han ble sendt til som sjuåring gikk i vasken da læreren nektet ham å spille boogie-woogie. Vendepunktet kom i tiårsalderen, med en sløydlærer på Manglerud kombinerte skole som lot ham bygge sin egen mandolin. Fire år senere hørte han «Apache» med The Shadows på Radio Luxembourg og brukte sparepengene på en billig elgitar, siden en Fender Stratocaster til 2 650 kroner var uoppnåelig i 1961.

Dolphins og viseklubbmiljøet i Oslo

Sunde tok artium på Nordstrand gymnas i 1966 og ble samme år overtalt til å bli med i viseklubben Dolphins i Lille Grensen. Han hadde sett for seg diktopplesning og vindrikking, men fant i stedet en scene der hvem som helst kunne fremføre tre sanger og deretter sette seg ned og høre på de andre. Klubben ble grunnstammen i det norske visemiljøet, og blant de faste gjestene var Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen, Ole Paus, Finn Kalvik og Lars Klevstrand. Sunde spilte i flere konstellasjoner i disse årene, blant dem skolebandet Hitch-Hikers, visegruppa Hi-Five og bluegrassorkesteret Christiania Fusel og Blaagress, som fikk navnet sitt fra et bankskilt de så fra trikken på vei til studio.

Jaktprat og gjennombruddet i 1970

«Jaktprat» ble skrevet i 1968, under to dobbelttimer med kjemi på Schous tekniske institutt, fordi Sunde mente foreleseren gjorde en elendig jobb. Da han fremførte den på Dolphins for første gang, gikk det opp for ham hva han skulle drive med. To år senere sørget Mikkel Aas i Norsk Phonogram for at han fikk spille inn en langspillplate som soloartist. Singelen «Jaktprat» kom først og solgte godt, og debutalbumet 1001 fnatt (1970) ble lansert i september samme år. Albumet endte på fjerdeplass på VG-lista og solgte etter hvert til diamant. Nyttårssendingen på NRK samme år, med Rolv Wesenlund som programleder, ga ham plass til tre viser foran et nasjonalt publikum.

Sunde var frem til 2023 den eneste artisten som hadde blitt kåret til Årets spellemann to ganger, i 1989 og i 1994.

Platene som bygget katalogen

Etter debuten fulgte Det året det var så bratt (1971), som lå 16 uker på toppen av VG-lista og lenge var det norskproduserte albumet med lengst tid på førsteplass. Gjennom 1970- og 1980-tallet kom utgivelser som Sunderfundigheter (1973), Ikke bare tyll (1974), På sangens vinger (1976), Hærtata hørt (1979), Barkebille boogie (1981) og I husbukkens tegn (1984). Tittelen på albumet Overbuljongterningpakkmesterassistent (1986) er i seg selv et eksempel på ordleken som preger katalogen. Med Kjekt å ha (1989) kom det kommersielle og kritiske høydepunktet, og albumet ga ham Spellemannprisen i klassen underholdning i tillegg til utmerkelsen Årets spellemann. Senere plater som Du må'kke komme her og komme her (1994), Nå er begeret nådd (1999), Sånn er'e bare (2005), Meget i sløyd (2008) og Bestefar (2016) holdt katalogen i bevegelse.

Øystein Sunde på konsert

Konsertformatet er der repertoaret virkelig fungerer. Sunde spiller jevnlig i norske kulturhus, konsertsaler og klubber, og formatet er som regel nedstrippet: gitar, stemme og en jevn strøm av replikker mellom låtene. Fordi katalogen strekker seg over mer enn fem tiår, er publikum bredt sammensatt, og de mest siterte låtene fungerer på tvers av generasjoner. Skal du på en av konsertene hans, er det verdt å bruke et minutt på hvor billetten faktisk kommer fra. Se vår guide mot billettsvindel for konkrete sjekkpunkter før du betaler, og oversikten over annonserte konserter i Norge for hva som er lagt ut for salg.

Øystein Sundes plass i norsk musikk

Få norske artister har klart å være både folkekjær og teknisk respektert over så lang tid. Sunde er bluegrassentusiast med et gitarspill musikere studerer, samtidig som han er den som ga språket «kjekt å ha». Han har medvirket i revyer, satt opp en rekke show og vært en del av supergruppa Gitarkameratene, som ble Årets spellemann i 1990, året etter at Sunde selv fikk utmerkelsen. At han frem til 2023 sto alene om å ha fått Årets spellemann to ganger, sier noe om hvor lenge og hvor jevnt han har levert. Katalogen på over 1,1 millioner solgte plater er resultatet av en artist som har holdt på det samme håndverket siden 1970, uten å gjøre det til nostalgi.