Rat City

Da to brødre fra et av Norges mest kjente popband startet et nytt prosjekt, ble det verken et nytt band eller et soloprosjekt. Det ble et produksjonsteam som låner stemmer fra hele musikk-Norge og utlandet.

Hvem er Rat City?

Rat City er et norsk produksjons- og låtskriverteam og audiovisuelt prosjekt, startet av brødrene Kent og Cato Sundberg fra bandet Donkeyboy. I stedet for å være et tradisjonelt band med fast besetning og egen vokalist, fungerer Rat City som et produksjonsdrevet kollektiv som utgir musikk under eget navn, men nesten alltid med en gjesteartist i front. Resultatet er en katalog som er bygget rundt samarbeid, der hver enkelt utgivelse like gjerne kjennetegnes av hvem som synger som av selve Rat City-navnet.

Kjernen i prosjektet er de to Sundberg-brødrene, som allerede var godt kjent fra Donkeyboy da de satte i gang Rat City i 2016. I 2018 fikk de med seg produsent Lasse Michelsen samt animatør og designer Micah Monkey, og dermed fikk prosjektet både en bredere produksjonsbase og et tydeligere visuelt uttrykk. Den audiovisuelle dimensjonen er en del av identiteten: Rat City er ikke bare lyd, men også et bildemessig univers bygget rundt utgivelsene.

Musikalsk ligger Rat City i dansepop- og elektronisk pop-landskapet, med låter som balanserer mellom klubbvennlige produksjoner og radiovennlige refrenger. Fordi hver utgivelse løftes av en ny vokalist, spenner katalogen bredt i uttrykk, fra norske samarbeid til internasjonale gjester. Det gir prosjektet en fleksibilitet få faste band har, men også en identitet som først og fremst hviler på produksjonshåndverket til folkene bak.

Brødrene fra Donkeyboy

Forhistorien til Rat City handler om Donkeyboy. Kent og Cato Sundberg var allerede etablerte navn i norsk pop gjennom dette bandet før de startet det nye prosjektet, og Donkeyboy-bakgrunnen er en viktig del av forklaringen på hvordan Rat City raskt fant en profesjonell form. De to brødrene tok med seg erfaring fra et band som hadde nådd et stort norsk publikum, og brukte den til å bygge noe som var strukturert helt annerledes.

Der Donkeyboy var et band med en gjenkjennelig frontfigur og fast lydbilde, ble Rat City bevisst formet som et produksjonshus med skiftende vokalister. Det er et grep som lar brødrene jobbe på tvers av artister og sjangre uten å være bundet til én enkelt stemme eller ett bestemt uttrykk. Slik blir Rat City en forlengelse av karrierene deres, men med et helt annet driftsprinsipp enn bandet de kom fra.

Rat City er en sjelden konstruksjon i norsk pop: et prosjekt der de mest kjente medlemmene står bak miksebordet, mens stemmen i hver låt tilhører en gjest.

Diskografi og samarbeid

Rat City-katalogen er en rekke singler og samarbeid snarere enn en serie fullengdealbum. Prosjektet debuterte i 2016 med On My Own sammen med Chris Holsten, og fulgte opp med en tett rekke utgivelser i 2017. Det året kom Don't Let Go og Tell You, begge med Lila, samt Touch Me Like That med Christiane og remiksen Run For Your Life (Attom Chill Remix) med MAKO og Natalola. Allerede her ble mønsteret tydelig: en Rat City-låt er et møte mellom produksjonsteamet og en eller flere gjestevokalister, og remiksene er en like naturlig del av katalogen som originalene.

Fra 2019 kom flere av de mest kjente utgivelsene. Kind Of Love med Isak Heim ble prosjektets signaturlåt, og rundt den vokste det fram en liten klynge beslektede spor, med både Alex Ariete-remiksen og TyDi-remiksen av låten samme år. I tillegg kom singelen Deliriously Good i 2019, mens Down Under med Lvndscape og Naked (With My Headphones On) med Kiesza viste at samarbeidene også strakte seg utenfor det norske miljøet. Naked (With My Headphones On) fikk i tillegg sin egen remiks-pakke, og en Tungevaag-remiks av låten fulgte i 2020, noe som understreker hvor sentral remikskulturen er for hvordan Rat City sprer en utgivelse.

Inn i 2020-tallet fortsatte produksjonen i samme spor. I Just Wanna Dance med Isak Heim kom i 2020, samme år som Afterparty med Rich The Kid, og senere fulgte låter som Rather Be med Isak Heim, samt Lucky Luke og PABLO. De siste årene har Bring Back The Summer med JIM i 2024 og Superhero med Isak Heim i 2025 holdt katalogen i bevegelse. Samlet tegner utgivelsene et bilde av et prosjekt som jobber jevnt og i et høyt tempo, der nye singler og remikser kommer hyppigere enn de tyngre fullengdeprosjektene mange tradisjonelle band satser på.

De mest spilte låtene

På strømmetjenestene er Kind Of Love den låten som mer enn noen annen definerer Rat City. Sammen med Isak Heim på vokal ble den prosjektets gjennombrudd og det sporet folk flest forbinder med navnet. Den er fulgt av nyere utgivelser som Superhero og Rather Be, begge med Isak Heim, noe som understreker hvor sentralt akkurat det samarbeidet har vært for prosjektet over tid.

Videre nede på lista finner du I Just Wanna Dance, Down Under og den tidlige singelen Don't Let Go. Til sammen tegner de et bilde av et prosjekt som har klart å bygge flere kjente låter på tvers av samarbeidspartnere, og som ikke lever av én enkelt hit alene. Det gjentatte samspillet med Isak Heim går igjen som en rød tråd, men katalogen rommer også et bredt utvalg av andre stemmer.

At flere av de mest spilte sporene knytter seg til samme vokalist sier noe om hvordan prosjektet bygger lyttertall. I stedet for å sette alt på en enkelt gjennombruddslåt, har Rat City bygget opp en gruppe spor som hver for seg trekker publikum, og som til sammen holder navnet synlig på strømmetjenestene over tid. Det er en katalogtenkning som passer godt for et produksjonsteam: når flere låter med ulike samarbeidspartnere lever videre samtidig, blir prosjektet mindre sårbart for at en enkelt utgivelse skal falle ut av rotasjon. Den digitale tilstedeværelsen strekker seg også utover ren lyd, med en YouTube-kanal som har passert 22 000 abonnenter og en TikTok-konto med over 20 000 følgere, der det visuelle uttrykket fra prosjektet får et eget liv.

Et audiovisuelt prosjekt

En del av det som skiller Rat City fra et vanlig produksjonsteam, er den uttalte audiovisuelle ambisjonen. Da Lasse Michelsen og Micah Monkey ble med i 2018, fikk prosjektet ikke bare en utvidet produksjonsside, men også en designer og animatør som kunne forme et visuelt univers rundt musikken. Rat City er beskrevet som nettopp et audiovisuelt prosjekt, der det visuelle uttrykket er tenkt som en integrert del av identiteten og ikke bare pakning rundt singlene.

Det grepet henger sammen med selve ideen bak prosjektet. Når musikken er bygget rundt skiftende vokalister, blir et gjenkjennelig visuelt språk en måte å holde sammen en katalog som ellers kunne ha sprikt i alle retninger. Den røde tråden ligger ikke i én stemme, men i lyden og bildene som folkene bak Rat City setter rundt hver utgivelse.

Den samme tankegangen preger hvordan prosjektet møter publikum digitalt. Rat City har en egen nettside på ratcity.no og er til stede på de store sosiale plattformene under det gjennomgående håndtaket ratcityofficial, slik at det visuelle og det musikalske kan presenteres som en helhet uavhengig av hvilken gjestevokalist som er med på den enkelte låten. For et prosjekt som veksler mellom mange samarbeidspartnere, blir disse kanalene den faste adressen der katalogen samles og presenteres under ett navn.

Rat City i norsk pop

Rat City representerer en bestemt utvikling i norsk pop, der låtskrivere og produsenter trer fram som artister i eget navn i stedet for å stå anonymt bak andre. Brødrene Sundberg hadde allerede en frontfigur-fortid i Donkeyboy, men med Rat City valgte de en modell der produksjonen er hovedsaken og vokalistene roterer. Det plasserer prosjektet i samme tradisjon som internasjonale produsent-kollektiv, men med et tydelig norsk utgangspunkt og et bredt nett av norske og utenlandske samarbeid.

Modellen sier også noe om hvordan prosjektet kan fortsette å vokse. Fordi identiteten ligger i produksjonen og det visuelle snarere enn i én bestemt vokalist, står Rat City fritt til å hente inn nye samarbeidspartnere uten å bryte med sitt eget uttrykk. En låt med Chris Holsten, en med Isak Heim, en med Lila og en med en internasjonal gjest kan alle bære Rat City-navnet uten at katalogen mister sammenhengen. Det gir prosjektet en holdbarhet som ikke er avhengig av at ett bestemt samarbeid varer evig, og som gjør det enkelt å plukke opp nye stemmer etter hvert som de dukker opp i det norske og internasjonale popmiljøet.

Spellemann-nominasjonen for Kind Of Love i 2019 bekreftet at modellen kunne hevde seg også på bransjens egne premisser. For publikum som vil oppleve musikken live, skjer opptredener gjerne sammen med gjestevokalistene som preger katalogen, og annonserte norske datoer varsles på hovedsiden. Skal du kjøpe billetter til en konsert i denne kategorien, er det verdt å lese vår guide mot billettsvindel før du handler via uoffisielle kanaler.