Sting

Gordon Sumner møtte opp til en prøvespilling i Newcastle på 1970-tallet iført en gul-sort stripet genser. De andre musikerne ga ham kallenavnet «Sting» på stedet, fordi genseren minnet om en humle. Det ble starten på en karriere med 17 Grammy-statuetter og over 100 millioner solgte album.

Hvem er Sting?

Sting er artistnavnet til Gordon Matthew Thomas Sumner, født i 1951 i Wallsend, Tyne and Wear, i utkanten av Newcastle-upon-Tyne. Han vokste opp i skyggen av skipsverftene som dominerte det industrielle Nord-England, og tok pedagogisk utdannelse ved St. Columba Technical School og Newton Park College. Han jobbet som lærer noen år, men musikken kalte sterkere, og den akademiske karrieren ble kortvarig.

Som vokalist og bassist i The Police ble Sting en av de definerende artistene fra slutten av 1970-tallet. Solo-karrieren fra 1985 viste at han ikke var avhengig av bandet for å nå publikum, og i dag regnes han som en av de mest allsidige britiske artistene i populærmusikkens siste 50 år. Sting er gift med skuespiller og aktivist Trudie Styler.

Fra Newcastle-klasserom til verdensscenen med The Police

Sting begynte musikerkarrieren i Newcastle jazz-scene på 1970-tallet, og det var der kallenavnet oppsto. Han spilte i flere lokale band før han i 1977 dannet The Police i London sammen med trommeslager Stewart Copeland og gitarist Henri Padovani, som raskt ble erstattet av Andy Summers. Bandet knyttet seg til new wave-bølgen, men hadde en langt mer kompleks lyd: reggae-inspirerte rytmer, Summers' polyfone gitar og Stings tettliggende falsett-vokal skapte noe som ikke passet enkelt inn i noen boks.

Gjennombruddet kom med Roxanne i 1978 og debutalbumet Outlandos d'Amour. De neste albumene Reggatta de Blanc fra 1979, Zenyatta Mondatta fra 1980 og Ghost in the Machine fra 1981 sementerte The Police som et av de største bandene i verden. Det femte albumet Synchronicity fra 1983 ble et kommersielt og kunstnerisk høydepunkt: Every Breath You Take toppet hitlistene i USA og Storbritannia, og Sting vant Grammy for Song of the Year som sangskriver. Da The Police oppløstes i 1984, var det ikke på grunn av manglende suksess, men interne spenninger og et ønske om å utforske andre musikalske retninger.

Solokarrieren: fire tiår med eksperimenter

The Dream of the Blue Turtles (1985) var et tydelig brudd med The Police-lyden. Sting omga seg med jazz-musikere som Branford Marsalis, Kenny Kirkland og Omar Hakim for å skape en lyd som var milevis fra hans tidligere band. Albumet ble et globalt salgsunder og viste at han kunne bære en solokarriere. Oppfølgeren ...Nothing Like the Sun fra 1987 beholdt jazz-estetikken og introduserte Fragile, som skulle bli en av de mest spilte fredssangene i moderne tid.

The Soul Cages (1991) markerte en mørkere og mer personlig vending. Ten Summoner's Tales (1993) kom som en lettere motvekt, med Shape of My Heart og Fields of Gold blant de mest gjenkjennelige låtene i hele katalogen. Brand New Day (1999) ble et globalt fenomen og vant Grammy for Best Pop Vocal Album i 2001. Mercury Falling (1996), Sacred Love (2003) og 57th & 9th (2016) viser en artist som beholder kommersiell tyngdekraft uten å stagnere. Songs from the Labyrinth (2006) var et sjangermessig avvik: Sting fortolket renessansekomponisten John Dowlands luttmusikk, et prosjekt som ville sett selvdestruktivt ut hos de fleste andre artister. 44/876 (2018) med reggae-artisten Shaggy kom som en ny overraskelse og vant Grammy for Best Reggae Album i 2019.

De ikoniske solosangene

Stings solo-katalog inneholder noen av de mest gjenkjennelige låtene i populærmusikkens siste 40 år. Det er viktig å skille dem fra The Police-oeuvret: Roxanne, Message in a Bottle og Every Breath You Take tilhører The Police. Shape of My Heart (1993), Englishman in New York (1988), Fields of Gold (1993), Fragile (1988) og Desert Rose (1999) er Sting-solosanger.

Shape of My Heart er kjent for millioner gjennom sin plassering i filmen Léon: The Professional fra 1994, der den spilles i sluttscenen. Låten er fra Ten Summoner's Tales og er skrevet av Sting og gitarist Dominic Miller. Englishman in New York er et portrett av den britiske queer-ikonet Quentin Crisp, som levde mesteparten av livet sitt i New York. Fields of Gold henter tittelen fra hvetemarkene i Stings engelske barndomslandskap. Fragile ble en fredsytring og spilles ved internasjonale markeringer av fred og minnesmerker. Desert Rose fra Brand New Day var blant de første eksemplene på vestlig pop som samplet arabisk musikk i massemarkedet, med Cheb Mami på vokal.

Shape of My Heart, Fields of Gold og Fragile er Stings solo-klassikere. Roxanne og Every Breath You Take tilhører The Police. Distinktionen er avgjørende for å forstå bredden i karrieren.

Aktivisme og Rainforest Foundation Fund

Sting er blant de mest politisk engasjerte artistene i populærmusikken. Han har støttet Amnesty International siden 1980-tallet og var en sentral stemme i kampanjer mot Augusto Pinochets militærregime i Chile. I 1987 ga han ut They Dance Alone (Cueca Solo), en låt om kvinner som danser med bilder av sine forsvunne ektemenn fra Pinochet-regimet. Sangen regnes som et av de tydeligste politiske verkene i katalogen.

I 1989 grunnla han og Trudie Styler Rainforest Foundation Fund etter et møte med høvdingen Raoni Metuktire fra Kayapo-folket i Brasil. Organisasjonen, som raskt fikk en norsk avdeling, arbeider for å beskytte regnskogen og rettighetene til urfolk. Rainforest Foundation Fund har siden vært aktiv i Norge i over 35 år og er en av de mer konkrete koblingene mellom Sting og norsk sivilsamfunn. Engasjementet har preget hans offentlige profil gjennom fire tiår og gir karrieren en dimensjon som strekker seg langt utover musikken.

Sting og Norge

Sting er ikke en artist som bare er interessant for norske konsertgjengere gjennom en enkelt turnéstopp. Han har spilt i Norge en rekke ganger gjennom karrieren, fra opptredener på Norwegian Wood-festivalen i Oslo til arenakonserter i Oslo Spektrum og utekonserter ved Bergenhus Festning i Bergen. My Songs-turneen i 2022 inkluderte norske stopp, og i 2019 spilte han på Solsiden i Trondheim. Det norske publikummet har fulgt ham gjennom tiår.

Tilknytningen er heller ikke bare konsertrelatert. Rainforest Foundation Fund fikk en norsk avdeling kort tid etter at Sting og Trudie Styler grunnla organisasjonen i 1989, og den norske avdelingen har vært aktiv i over tre tiår. Sting har ved flere anledninger nevnt Norges miljøprofil og tradisjon for urfolksstøtte i europeisk sammenheng.

Sommeren 2026 er Sting aktuell i Norge med Sting 3.0-turneen, der han spiller med gitarist Dominic Miller og trommeslager Chris Maas. Det nye formatet er mer intimt enn de store arenaopptredenene fra My Songs-perioden: et triokonsept som legger vekt på låtenes kjerne fremfor storproduksjon. Han er aktuell i Trøndelag og Innlandet. Kjøp alltid billetter via offisielle kanaler. Les vår guide mot billettsvindel for konkrete sjekkpunkter.

17 Grammy-priser og plass i musikkhistorien

Stings prissamling spenner fra 1981 til 2019 og gjenspeiler en konsistens få artister kan matche over så lang tid. De første Grammy-prisene kom med The Police, blant dem Best Rock Instrumental Performance for Reggatta de Blanc i 1981 og Song of the Year for Every Breath You Take (1984). Som soloartist la han til ytterligere elleve Grammy-priser, inkludert Best Pop Vocal Album for Brand New Day (2001) og Best Reggae Album for 44/876 med Shaggy (2019). Sistnevnte var hans 17. Grammy-statuett.

I 2003 ble The Police tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame. Samme år mottok Sting CBE (Commander of the Order of the British Empire) fra den britiske kronen for tjenester til musikkindustrien. I 2014 ble han hedret med Kennedy Center Honors i Washington D.C., en av de mest prestisjetunge livstidsanerkjennelsene i det amerikanske kulturlivet. Hans stjerne på Hollywood Walk of Fame ble avduket i 2000. Disse anerkjennelsene til side: det er katalogen selv som best forteller historien om en artist som i over 40 år har skapt musikk på egne premisser.

Sting 3.0: trio-format og levende karriere

STING 3.0 er turnéformatet Sting har brukt siden 2024: et triokonsept med sin mangeårige gitarist Dominic Miller og trommeslager Chris Maas. Tanken er å strippe ned produksjonen og la låtene bære konsertopplevelsen alene. Der tidligere turneer brukte fullt band og til tider orkester-produksjoner, er STING 3.0 en bevisst vending mot noe mer intimt.

For et norsk publikum betyr dette en konsertopplevelse som er tettere på musikeren og sangskriveren enn de store arenaopptredenene fra My Songs-perioden. Dominic Miller, som har samarbeidet med Sting siden 1991 og er medskriver av Shape of My Heart, er en sentral del av den musikalske dynamikken i trioen. Chris Maas holder trommene og gir formatet den rytmiske tyngden som ellers krevde et fullt band. Sommeren 2026 er Sting og trioen hans aktuell i Norge, med stopp i Trøndelag og Innlandet.

Billetter selges via offisielle kanaler. Les vår guide mot billettsvindel for konkrete råd om trygg billettkjøp og sjekkpunkter mot svindel.