Thomas Dybdahl

En gitarist fra et jazz- og popinspirert Stavanger-band satset på en solokarriere ved tusenårsskiftet. Få år senere hadde han Spellemannpris, Alarmpris og Edvard-pris, og senere skulle filmsalen gi ham tre Amandapriser på toppen.

Hvem er Thomas Dybdahl?

Thomas Dybdahl er en norsk sanger, gitarist og låtskriver fra Lura i Sandnes, bosatt i Stavanger. Han er født i 1979 og regnes som en av de mest særpregede stemmene i norsk singer-songwriter-tradisjon, med en mild, luftig vokal og et lydbilde som låner like mye fra americana og folk som fra pop. Dybdahl har gitt ut en lang rekke soloplater i eget navn, og var i tillegg vokalist i gruppen The National Bank.

Veien begynte i bandmiljøet på Vestlandet. Dybdahl var gitarist i det jazz- og popinspirerte Stavanger-bandet Quadraphonics, men satset etter hvert på en solokarriere. Han fikk mye oppmerksomhet for singledebuten Bird EP i 2000, fulgt av John Wayne EP i 2001. Året etter kom det første albumet, ...That Great October Sound, en plate som umiddelbart plasserte ham som et av de mest interessante nye navnene i norsk musikk.

Det som skiller Dybdahl fra mange jevnaldrende, er bredden i virket. Ved siden av soloplatene har han spilt i band, vært produsent for andre artister og skrevet musikk til film. Den kombinasjonen har gitt ham priser i flere ulike miljøer, fra Spellemannprisen og Alarmprisen til Amandaprisen for filmmusikk.

Fra Quadraphonics til solodebut

Før soloartisten Thomas Dybdahl fantes, var det gitaristen Thomas Dybdahl. Han spilte i Quadraphonics, et jazz- og popinspirert band fra Stavanger, og hentet med seg en musikalsk bredde derfra som siden skulle prege solokarrieren. Da han bestemte seg for å gå sin egen vei, gjorde han det med et uttrykk som var roligere og mer intimt enn det energiske bandformatet.

Gjennombruddet kom raskt. Singledebuten Bird EP i 2000 ga ham mye oppmerksomhet, og oppfølgeren John Wayne EP i 2001 bekreftet at dette var en artist verdt å følge med på. I 2002 kom det første fullengdealbumet, ...That Great October Sound, en plate som ble stående som en grunnstein i norsk singer-songwriter-musikk på 2000-tallet. For dette albumet vant han Spellemannprisen 2002 i klassen popsolist, og Alarmprisen 2003 i klassen pop.

Tittelen på debutalbumet ble senere også navnet på backingbandet hans, The Great October Sound, som fulgte ham fram til 2017. Det forteller noe om hvor viktig den første plata ble for hele prosjektet hans.

For debutalbumet ...That Great October Sound vant Thomas Dybdahl både Spellemannprisen og Alarmprisen. Få norske debutanter får en så samlet anerkjennelse fra start.

Albumene som bygget katalogen

Etter debuten fulgte Dybdahl opp i et jevnt tempo. I 2003 kom Stray Dogs, og i 2004 One Day You'll Dance for Me, New York City. For Stray Dogs ble han nominert til to priser under Spellemannprisen 2003, i klassene mannlig popsolist og årets musikkvideo for «Cecilia». Samme år fikk han Edvard-prisen i klassen populærmusikk for sangen «All's Not Lost».

Det fjerde albumet, Science, kom i 2006, og for det vant han Spellemannprisen som beste mannlige artist. Femte plate, Waiting for That One Clear Moment, fulgte i 2010 og ga ham en ny Spellemann-nominasjon i klassen mannlig artist. I 2013 kom What's Left Is Forever, og siden har han fortsatt å gi ut musikk i eget navn, blant annet The Great Plains (2017), All These Things (2018), Fever (2020) og Teenage Astronauts (2024).

Albumet Fever fikk en spesiell plass i historien. Det ble gitt ut på Spotify 13. mars 2020, dagen etter at Helsedirektoratet vedtok at blant annet alle kulturarrangementer måtte avlyses etter koronautbruddet. En plate om feber landet altså midt i en pandemi, en tilfeldighet som ga utgivelsen en uventet ramme.

The National Bank og andre prosjekter

Thomas Dybdahl har aldri vært en artist som holder seg til ett spor. Han er også vokalist i popgruppen The National Bank, som har medlemmer blant annet fra Jaga Jazzist og Bigbang. Bandet album- og konsertdebuterte sommeren 2004 og fikk Spellemannprisen for årets pop-album. I tillegg er Dybdahl medlem av jazzgruppen Sesong, sammen med Øyvind Jakobsen og Snorre Seim.

Han har også arbeidet som produsent for andre. Høsten 2010 produserte han Bjørn Eidsvågs album Rundt neste sving, et oppdrag som viste at han var like trygg bak mikserbordet som foran mikrofonen. Disse sideprosjektene gir et bilde av en musiker som beveger seg fritt mellom roller, fra frontfigur til medspiller til produsent.

Det internasjonale sporet har også vært til stede. Da albumet All These Things kom ut i 2018, ble lydteknikerne Tchad Blake, Adam Greenspan og Rodney Shearer nominert til en Grammy-pris for ikke-klassisk mastring, et tegn på at Dybdahls plater holder en standard som merkes langt utenfor Norge.

Filmmusikken og Amandaprisene

Et helt eget kapittel i Dybdahls karriere er filmmusikken. Han har laget musikk til flere filmer, særlig til Arild Østin Ommundsens filmer Rottenetter, Eventyrland, Now It's Dark, Tottori! Sommeren vi var alene og Alt skal bort. Dette arbeidet har gitt ham en av de mest solide merittlistene blant norske filmkomponister fra sin generasjon.

For filmmusikken har han vunnet Amandaprisen for beste musikk tre ganger: for Rottenetter i 2010, for Tottori! Sommeren vi var alene i 2021 og for Alt skal bort i 2025. I tillegg har han vært nominert i samme klasse for Eventyrland og Now It's Dark. At den siste Amandaprisen kom i 2025 viser at filmsporet ikke er et sidespor fra fortiden, men noe han fortsatt utvikler.

Filmmusikken og soloplatene henger sammen. Den stemningsdrevne, melodiske tilnærmingen som kjennetegner platene hans, passer godt til lerretet, og flere av Ommundsen-filmene har et lydbilde som er umiskjennelig Dybdahl.

De mest spilte låtene

På strømmetjenestene er det enkelte låter som peker seg ut blant Dybdahls mest hørte. «Sunshine - Cigarettes & Cheap Wine», «A Lovestory» og «From Grace» er blant de mest spilte sangene i katalogen, sammen med tittelsporet «One Day You'll Dance for Me, New York City» fra albumet med samme navn. Nyere låter som «River», med Beharie, viser at han fortsatt finner nye publikummere.

Det som kjennetegner låtutvalget, er at Dybdahl har bygget en katalog med dybde snarere enn én enkelt megahit. Sangene strekker seg over flere tiår og flere album, og mange av dem har funnet et publikum både i Norge og ute. Stemmen hans, lys og luftig, er den tydeligste signaturen som binder det hele sammen.

Thomas Dybdahl på norske scener

For norske publikummere er Thomas Dybdahl en artist som er verdt å oppleve live. Han spiller jevnlig konserter i Norge, både egne kvelder på klubber og i konserthus og opptredener på festivaler, ofte sammen med et backingband som har fulgt ham gjennom store deler av karrieren. Det intime, melodiske uttrykket hans egner seg særlig godt i konserthus og på scener der detaljene i lydbildet kommer fram.

Karrieren strekker seg over mer enn to tiår, fra singledebuten i 2000 til de nyeste utgivelsene, og spennet i katalogen gir et rikt utgangspunkt for et levende konsertprogram. For norske publikummere som vil sikre billetter, er det verdt å lese vår guide mot billettsvindel før du kjøper via uoffisielle kanaler. Privatsalg i Facebook-grupper er den vanligste svindelvektoren for konserter i denne kategorien, og offisielle billettselgere er alltid det tryggeste valget.