Vazelina Bilopphøggers

I romjula 1979 satte noen kompiser på Gjøvik seg fore å spille gammel rockabilly på Toten-dialekt for moro skyld. Et par år senere solgte debutplata nesten 100 000 eksemplarer, og spøken hadde blitt et av Norges største band.

Hvem er Vazelina Bilopphøggers?

Vazelina Bilopphøggers var et norsk rockabilly- og underholdningsband som ble etablert på Gjøvik i 1979. Bandet ble et av Norges største band gjennom sine tolkninger av gamle rockabilly-låter, med humoristiske tekster sunget på Toten-dialekt. Kombinasjonen av autentisk femtitallslyd, lun selvironi og et lokalt språk som de fleste nordmenn kjenner igjen, gjorde bandet til en fast del av norsk populærkultur i flere tiår.

Bandet ble startet i romjula 1979 i leiligheten til Arnulf Paulsen i Vindingstadbakken på Gjøvik. Den første besetningen besto av Eldar Vågan på gitar, Arnulf Paulsen på trommer, Bjørn Berg på vokal og Sven Ivar Torbjørn Nicolaysen på bass, sammen med koret «Mannskoret Vrakpant». De stilte opp i distriktsfinalen i «NM i Rock» på Gjøvik kino, der de spilte Gene Vincent- og Buddy Holly-låter på tilnærmet autentiske instrumenter. Den lokale rocke-NM-seieren i 1980 ble starten på en platekontrakt og en karriere som skulle vare i 40 år.

Det som skilte Vazelina fra andre coverband, var språket og holdningen. De oversatte ikke bare rockabilly til norsk, de oversatte den til Toten, med tekster om biler, brennevin og hverdagsliv som traff et bredt publikum. Bandet ble like mye underholdning som musikk, og bygde etter hvert hele forestillinger og TV-show rundt sin egen figur og dialekt.

Starten på Gjøvik og rocke-NM

Vazelina vant distriktsuttagningen i rocke-NM i 1980, den gang med Asgeir Hoel på bass. I landsfinalen i Trondheim ble de uplassert, men de fikk likevel en platekontrakt via Audun Tylden og Jan Paulsen i Norske Polygram, med Torbjørn Nicolaysen inn som bassist. Dette resulterte i singelen «Gi meg fri ikveld» / «Bilopphøggerboogie», som kom ut sommeren samme år. Begge melodiene gikk til topps på Norsktoppen, og bandet hadde dermed et nasjonalt gjennombrudd nesten umiddelbart.

Debuten kom som langspillplate i 1980 og fikk navnet 24 timers service. Plata ble solgt i nesten 100 000 eksemplarer og mottok en diamant-utmerkelse for over 75 000 solgte eksemplarer. For et band som var startet som en lokal spøk romjula før, var dette en enorm bekreftelse. Da Bjørn Bogetvedt sluttet, ble koret «Mannskoret Vrakpant» lagt ned, og bare navnet «Vazelina Bilopphøggers» ble brukt videre.

I forkant av den andre plata, Slitin i knea fra 1981, sluttet både vokalist Bjørn E. Berg og bassist Torbjørn Nicolaysen. De ble erstattet av vokalist Viggo Sandvik og bassist Espen Rød, sistnevnte etter kort tid avløst av Rune Endal. Sandvik skulle bli stemmen folk forbandt med bandet gjennom storhetstiden, og kom til å fronte Vazelina i et kvart århundre.

Bandet ble startet som en spøk i romjula 1979. Innen sommeren 1980 lå begge sider av debutsingelen på topp av Norsktoppen.

Storhetstiden og turene utenlands

I 1982 ga Vazelina ut langspillplata Blå lys, og reiste for første gang til utlandet for å spille inn fire låter i Wineyard Studios i London. Bandet reiste over med to svarte limousiner og var i London i en uke. På turen tilbake ble den ene bilen stjålet, og den kom ikke til rette igjen før nesten 20 år senere. Året etter kom albumet På tur, der bandet blant annet leide inn strykere fra Oslo-filharmonien, og samme år spilte Vazelina sammen med rock and roll-pioneren Bo Diddley da han var på norgesbesøk. Det var også i 1983 at bandet ble nominert til Spellemannprisen, mens fanklubben hadde vokst til 12 500 medlemmer.

Høsten 1983 endret bandet navnet til «The Vazelina Carwreckers» og reiste til USA for å spille inn en reklamefilm for Wasa knekkebrød i New York. De spilte også inn noen låter i Nashville, en innspilling som fikk navnet Fem fyrer med ved. Turen ble finansiert med spillejobber i Minneapolis, Fargo og Seattle. I 1985 ga bandet ut samleplata 5 års jubileum sammen med den skotske rockabillygruppa Johnny & The Roccos.

Senere i 1985 fikk Vazelina fast ansettelse ved Det Norske Teateret, der de spilte rollene som «Snekkersvekara» i Alf Prøysens Trost i taklampa. Da teatersesongen var over, spilte bandet inn albumet Musikk tel arbe' i 1986, og hadde samme år sommershow i Tønsberg med Hege Schøyen og Øystein Sunde. Showet «Lufta er for alle» ble deretter spilt en hel sesong på Chat Noir. Dette mønsteret, med album, turné og teaterforestilling om hverandre, ble selve arbeidsmåten til bandet i årene som fulgte.

Studioalbum og samleplater

Diskografien til Vazelina spenner over nesten tre tiår og fjorten studioalbum, fra debuten 24 timers service i 1980 til Bensin på bålet i 2007. Etter den første bølgen med Slitin i knea (1981) og På tur (1983) fulgte en jevn strøm av plater gjennom åtti- og nittitallet: Musikk tel arbe' (1986), Gå for gull (1987), Tempo (1989), Full behandling (1990) og 11 år uten kvinnfolk (1992). Sistnevnte tittel er typisk for bandets selvironiske humor, og er fortsatt en av de mest kjente låtene deres.

I 1993 spilte bandet inn det norske lydsporet til animasjonsfilmen Rock-A-Doodle, og året etter kom albumet Blå lys sammen med samleplata Gammel Oppland. Samleplata var på 75 minutter og inneholdt bonusspor fra showet «På høgg tid», som bandet spilte med Marianne Krogness og Nils Vogt. Albumet Hææærli' på toppen ta væla kom høsten 1996 og ble fulgt opp av en turné som blant annet nådde Røros, Finnmark, Vestlandet og Sørlandet.

Tusenårsskiftet ga bandet en ny topp med Hjulkalender i 2000, lydsporet til TV-serien Vazelina Hjulkalender. Senere kom samleplata Bedre hell' all medisin' i 2005, som ga bandet en gullplate, og til slutt studioalbumet Bensin på bålet i 2007. Til sammen tegner katalogen et bilde av et band som holdt et høyt utgivelsestempo i over 25 år, uten å miste det lokale særpreget som var utgangspunktet.

Vazelinas mest spilte låter

På strømmetjenestene lever en rekke Vazelina-klassikere videre. «Hei Gamle Valdresfjell», «Duellen i LA» og «Feil Side Ta Mjøsa» er blant de mest spilte låtene, sammen med tittellåten «11 År Uten Kvinnfolk» og «Borghild». Dette er sanger som har fulgt bandet gjennom turneer og TV-show, og som mange norske publikummere kan tekstene til utenat.

Andre faste innslag i katalogen er «Surfbrett», «Bedre Hell Æll Medesin», «På magan bak en sten» og «Tel Våren Skar Je Sjøsetta Båt», i tillegg til hyllesten til hjembyen i «På Gjøvik». Det som kjennetegner utvalget, er at låtene henter humoren og bildene sine fra et gjenkjennelig norsk hverdagsliv, med biler, fiske, brennevin og kjærlighet rundt Mjøsa som faste motiver. Akkurat dette gjorde at Vazelina aldri ble bare et coverband, men et band med sin egen, tydelige verden.

Priser og anerkjennelse

Vazelina samlet en lang rekke utmerkelser gjennom karrieren. Allerede debuten 24 timers service fikk diamant for over 75 000 solgte eksemplarer, og i 1983 ble bandet nominert til Spellemannprisen. I 1989 vant de Gammleng-prisen i klassen pop, samme år som albumet Tempo kom ut. Listeplasseringene fulgte med: ved 25-årsjubileet i 2005 ble samleplata Bedre hell' all medisin' bandets beste plassering på VG-lista siden Slitin i knea i 1981, og plata solgte rundt 40 000 eksemplarer.

Den kanskje sterkeste anerkjennelsen kom også i jubileumsåret 2005, da bandet ble overrakt en hedersbevisning for et samlet platesalg på over én million eksemplarer. For et band fra Gjøvik som sang på dialekt om biler og brennevin, var dette en bekreftelse på at den lokale humoren hadde nådd hele landet. P4 kåret dessuten julesangen «Hem att' tel jul» fra Hjulkalender til den beste nye julesangen innspilt på mange år.

I 2005 ble bandet hedret for over én million solgte plater. Det startet med en spøk i en leilighet på Gjøvik 26 år tidligere.

Sommershow, TV og folkekjær status

Like viktig som platene var Vazelinas show og TV-opptredener. Bandet bygde forestillinger som ble store publikumssuksesser, med sommershowet «For Fulle Seil» i 1998 som høydepunkt: det ble sett av 25 000 mennesker over seks uker, en norsk rekord i antall solgte billetter til et sommershow. Forestillingen ble senere satt opp på Dizzie Showteater i Oslo, der den tangerte rekorden med 25 000 solgte billetter. Allerede sommershowet «Kællt i Tælt» på Kapp i 1997 hadde trukket 16 000 tilskuere.

På TV ble bandet for alvor allemannseie med Vazelina Hjulkalender, en julekalenderserie produsert for TV 2 og laget i samarbeid med Rubicon TV. Serien hadde rundt 800 000 daglige seere, og manuset hadde Eldar Vågan og Viggo Sandvik arbeidet med i tre år sammen med Alf Tande-P. Bandet var også husorkester i TVNorge-showet «Comeback» med Hallvard Flatland vinteren og våren 1996. Denne kombinasjonen av plater, show og TV gjorde Vazelina til et navn som strakte seg langt utenfor rockabilly-miljøet.

Avskjeden og arven

I 2006 tok Kjetil Foseid over som frontvokalist etter at Viggo Sandvik kunngjorde sin avgang. Foseids første utgivelse med bandet var singelen «Rally rett i kroppen», den offisielle låta til Rally Norway 2007, og albumet Bensin på bålet kom senere samme år. I september 2019 kunngjorde bandet at de ville legge opp, og varslet samtidig en avskjedskonsert med tittelen «40 år med vondt brenn'vin» i Oslo Spektrum lørdag 21. mars 2020. Da billettene ble lagt ut, ble konserten utsolgt på tre minutter, og det måtte settes opp en ekstrakonsert dagen før, som også ble fylt opp.

Etterspørselen etter avskjedskonsertene er en god illustrasjon på hvor sterkt forholdet mellom Vazelina og publikum var, selv 40 år etter starten. For norske publikummere som vil sikre billetter til konserter, er det verdt å lese vår guide mot billettsvindel før du kjøper via uoffisielle kanaler, ettersom høy etterspørsel etter ettertraktede konserter er nettopp der svindlere slår til.

Arven etter Vazelina Bilopphøggers er like mye kulturell som musikalsk. Bandet viste at en lokal dialekt og selvironisk humor kunne bli en nasjonal merkevare, og at coverlåter kunne bli noe helt eget når de ble plassert i et gjenkjennelig norsk landskap. Med fjorten studioalbum, rekordpregede sommershow og over én million solgte plater står Vazelina som et av de mest folkekjære norske banda fra slutten av 1900-tallet.