Festspillene i Bergen: 73 år med historie

Fanny Elstas drøm om en norsk Salzburg

I 1950 tok den norske sangerinnen Fanny Elsta initiativet til det som skulle bli Norges eldste internasjonale kunstfestival. Elsta hadde selv sunget ved Festspillene i Salzburg og så for seg at Bergen, med sin rike musikktradisjon og tilknytning til Edvard Grieg, kunne bli Nordens svar på den østerrikske kulturhovedstaden.

Inspirasjonen kom fra to kilder: Salzburg-modellen og Edvard Griegs egen musikkfest i Bergen i 1898. Griegs festival var den første norske musikkfesten og samlet komponister og musikere fra hele Skandinavia. Elstas ide fikk støtte fra kulturlivet i Bergen, og Stiftelsen Festspillene i Bergen ble opprettet i 1951.

Den første festspilldirektøren, Frank Meidell Falch, ble ansatt som sekretær i 1951 og oppgradert til direktør. Han ledet det krevende arbeidet med å bygge opp festivalen fra bunnen av, med begrenset budsjett men store ambisjoner.

Juni 1953: 22 arrangementer som forandret Bergen

Den 1. juni 1953 åpnet Kong Haakon VII de første Festspillene i Bergen. Festivalen varte til 15. juni og besto av 22 arrangementer. Åpningskonserten ble holdt i Konsertpaleet med Bergen Filharmoniske Orkester under sjefdirigent Carl Garaguly.

Gjestene ved den første festivalen satte standarden for det internasjonale nivået som skulle bli Festspillenes varemerke. Dirigenten Leopold Stokowski, fiolinisten Yehudi Menuhin, Amadeuskvartetten og operasangerinnen Kirsten Flagstad var blant de første internasjonale stjernene. Norske kunstnere som skuespilleren Per Aabel bidro også til programmet.

De tidlige festspillene hadde også kuriositeter som folkloretog og kåring av «Miss Festival» i Nygårdsparken. Disse tradisjonene ble etter hvert avviklet etter hvert som festivalen fikk en mer rendyrket kunstnerisk profil.

Edvard Grieg og festspilltradisjonen

Edvard Grieg (1843-1907) er uatskillelig knyttet til Festspillene i Bergen. Hans musikkfest i Bergen i 1898 var den første norske musikkfestivalen og den direkte inspirasjonskilden for Fanny Elsta. Griegs Klaverkonsert i a-moll har vært festivalens signaturverk siden starten og er fremført nærmest hvert år siden 1953.

Troldhaugen er kanskje den mest ikoniske festspillarenaen. Her bodde og arbeidet Grieg de siste 22 årene av sitt liv. Troldsalen, en egen konsertsal bygget i 1985 rett ved Griegs hjem, tar 200 tilhørere og er kjent for sin fantastiske akustikk. Konserter her er blant festivalens mest ettertraktede.

Festspillene har også utvidet komponisthjem-konseptet til å inkludere Lysøen (fiolinisten Ole Bulls hjem på en øy i Os, arena siden 1974) og Siljustøl (komponisten Harald Sæveruds hjem, arena siden 1997). Disse arenaene gir en helt spesiell ramme for kammermusikk og solokonserter.

Fra 22 til 200 arrangementer

Festspillene har vokst jevnt siden starten i 1953. Fra 22 arrangementer den første sommeren til rundt 200 årlig i dag. Festivalen har utvidet både programbredden og arenabruken. Det som startet som en musikkfestival har blitt en tverrkunstnerisk festival som spenner over klassisk musikk, opera, teater, dans, visuell kunst, litteratur og debatt.

Et vendepunkt kom i 1978 da Grieghallen åpnet og erstattet det gamle Konsertpaleet som hovedarena. Den nye konsertsalen ga Festspillene mulighet til å presentere større orkesterverker og operaforestillinger i en sal med internasjonal standard.

I dag trekker Festspillene over 70 000 besøkende årlig og har et fast team på ca. 17 årsverk, supplert av hundrevis av frivillige under festspillukene. Festivalen står under H.M. Kong Harald Vs beskyttelse, en tradisjon som går tilbake til Kong Haakon VII i 1953.

Lederne som formet festivalen

Festspillene har hatt 16 direktører siden starten. Hver har satt sitt preg på festivalen og bidratt til dens utvikling. Her er en oversikt over de viktigste lederne.

Lars Petter Hagen, som har ledet festivalen siden 2022, er selv komponist og har bakgrunn fra NRK og Ultima Oslo Contemporary Music Festival. Under hans ledelse har festivalen styrket satsingen på samtidsmusikk og tverrkunstneriske prosjekter. Festspillene i Bergen styret og administrasjonen holder til i Bergen sentrum. Festspillene i Bergen logo, med sine karakteristiske buer, har vært festivalens visuelle identitet i flere tiår.

Viktige årstall i festspillhistorien