Festspillene i Bergen: 73 år med historie

Fanny Elstas drøm om en norsk Salzburg

I 1950 tok den norske sangerinnen Fanny Elsta initiativet til det som skulle bli Festspillene i Bergen. Elsta hadde selv sunget ved Festspillene i Salzburg og så for seg at Bergen, med sin rike musikktradisjon og tilknytning til Edvard Grieg, kunne bli Nordens svar på den østerrikske kulturhovedstaden.

Inspirasjonen kom fra to kilder: Salzburg-modellen og Edvard Griegs egen musikkfest i Bergen i 1898. Elstas ide fikk støtte fra kulturlivet i Bergen, og Stiftelsen Festspillene i Bergen ble opprettet i 1951.

Den første festspilldirektøren, Frank Meidell Falch, ble ansatt som sekretær i 1951 og oppgradert til direktør.

Juni 1953: 22 arrangementer som forandret Bergen

Den 1. juni 1953 åpnet Kong Haakon VII de første Festspillene i Bergen. Festivalen varte til 15. juni og besto av 22 arrangementer. Åpningskonserten ble holdt i Konsertpaleet med Bergen Filharmoniske Orkester under sjefdirigent Carl Garaguly.

Gjestene ved den første festivalen satte standarden for det internasjonale nivået som skulle bli Festspillenes varemerke. Dirigenten Leopold Stokowski, fiolinisten Yehudi Menuhin, Amadeuskvartetten og operasangerinnen Kirsten Flagstad var blant de første internasjonale stjernene. Norske kunstnere som skuespilleren Per Aabel bidro også til programmet.

De tidlige festspillene hadde også kuriositeter som folkloreopptog og kåring av «Frøken Festspill» i Nygårdsparken. Disse tradisjonene ble avviklet etter hvert som festivalen fikk en mer rendyrket kunstnerisk profil.

Edvard Grieg og festspilltradisjonen

Edvard Grieg (1843-1907) er uatskillelig knyttet til Festspillene i Bergen. Hans musikkfest i Bergen i 1898 var en inspirasjonskilde for Fanny Elsta. Griegs Klaverkonsert i a-moll har vært festivalens signaturverk siden starten og er fremført nærmest hvert år siden 1953.

Troldhaugen er kanskje den mest ikoniske festspillarenaen. Edvard og Nina Grieg flyttet inn i 1885, og villaen var sommerhjemmet deres til Edvards død. Troldsalen, en egen konsertsal bygget i 1985 rett ved Griegs hjem, tar 200 tilhørere og er kjent for sin fantastiske akustikk.

Festspillene har også utvidet komponisthjem-konseptet til å inkludere Lysøen (fiolinisten Ole Bulls hjem på en øy i Os, arena siden 1974) og Siljustøl (komponisten Harald Sæveruds hjem, arena siden 1994). Disse arenaene gir en helt spesiell ramme for kammermusikk og solokonserter.

Fra 22 til 200 arrangementer

Festspillene har vokst jevnt siden starten i 1953. Fra 22 arrangementer den første sommeren til rundt 200 årlig i dag. Festivalen har utvidet både programbredden og arenabruken. Det som startet som en musikkfestival har blitt en tverrkunstnerisk festival som spenner over klassisk musikk, opera, teater, dans, visuell kunst, litteratur og debatt.

Et vendepunkt kom i 1978 da Grieghallen åpnet og erstattet det gamle Konsertpaleet som hovedarena. Den nye konsertsalen ga Festspillene mulighet til å presentere større orkesterverker og operaforestillinger i en sal med internasjonal standard.

I 2026 hadde Festspillene over 84 000 publikumsbesøk, det høyeste på ti år. H.M. Kong Harald V var festivalens høye beskytter, men de faste kongelige beskyttelsene falt bort ved tronskiftet i 2026.

Lederne som formet festivalen

Festspillene har hatt 15 direktører siden starten, fordelt på 16 perioder. Hver har satt sitt preg på festivalen og bidratt til dens utvikling. Her er en oversikt over de viktigste lederne.

Lars Petter Hagen, som har ledet festivalen siden 2022, er selv komponist. Han ledet Ultimafestivalen fra 2011 til 2017 og kom til Festspillene fra jobbene som rådsleder i Norsk kulturråd og utviklingssjef i Oslo-Filharmonien. Ifølge Festspillene har festivalen i hans tid utviklet samarbeidet med Bergens kulturliv og trukket til seg internasjonale kunstnere og et bredt publikum. Hagen fortsetter til etter 75-årsjubileet i 2027 og blir deretter administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett. Festspillenes administrasjon holder til i Vaskerelvsmauet 6 i Bergen sentrum.

Viktige årstall i festspillhistorien