Grunnlegging

Grunnleggingen i 1960

Jørn Hilme-stemnet ble grunnlagt i 1960 av Eilev Odd Hauge, som den gang var direktør for Valdres Folkemuseum. Stemnet startet som en kombinasjon av kappleik, konserter, teater og dans, og var fra begynnelsen uladskilt knyttet til museet og dets samlinger av folkemusikkhistorie.

Etter de første årene overtok Valdres Folkemusikklag ansvaret for den årlige kappleiken. Stemnet vokste gradvis fra et lokalt arrangement til et regionalt samlingspunkt for folkemusikk- og dansemiljøet i Sør-Norge.

Valdres Folkemuseum, festivalens faste arena, er et friluftsmuseum med 95 historiske bygninger og rundt 20 000 gjenstander. Museet huser også landets eldste lokale folkemusikkarkiv, noe som gir stemnet en særlig historisk forankring.

Mannen bak navnet

Jørn Hilme (1778–1854)

Festivalen er oppkalt etter Jørn Hilme, en spelmann født i Ulnes i Nord-Aurdal i Valdres i 1778. Hilme regnes som en av de mest innflytelsesrike folkemusikerne i norsk spelmannstradisjon og fikk kallenavnet «Valdres' Myllargut» (en parallell til den legendariske Myllarguten fra Telemark).

Hilme hadde avgjørende innflytelse på hardingfelespelet i Valdres. Hans musikk og spillestil ble ført videre av elever og spillemenn i generasjoner, og utvilsomt påvirket den valdresiske feltradisjonen som lever videre i dag. Festivalen bærer navnet hans som en hyllest til denne arven.

🎸
Jørn Hilme
  • Født 1778 i Ulnes, Valdres
  • Død 1854 i Nord-Aurdal
  • Kallenavn: «Valdres' Myllargut»
  • Spesialist på hardingfele
📚
Arven etter Hilme
  • Avgjørende for valdresisk felespel
  • Påvirket generasjoner av musikere
  • Festivalen grunnlagt i hans navn
  • Dokumentert i Valdres Folkemusikkarkiv
Utvikling

Fra lokal kappleik til nasjonal festival

Gjennom 1970- og 1980-tallet vokste Jørn Hilme-stemnet til å bli en av de mest populære kappleikene utenfor Landskappleiken. Festivalen tiltrakk seg stadig flere deltakere og tilskuere, og programmet ble gradvis utvidet med flere konserter og kurs.

I 2000 ble Jørn Hilme-stemnet tatt opp i Norsk kulturråds festival-støtteordning. Med dette fulgte profesjonalisering av organisasjonen og et sterkere fokus på nyskaping innen folkemusikk og folkedans. Festivalen markedsførte seg fra da som landets eldste folkemusikkfestival.

Publikumstallene økte betydelig gjennom 2000-tallet. I toppperioder har festivalen hatt nær 10 000 deltakere, selv om et vanlig år ligger rundt 3 000 besøkende.

💡
Tradisjon og nyskaping

Festivalen har alltid balansert mellom å bevare rik, norsk folkemusikktradisjon og være nyskapende og eksperimentell. Fra 2006 har festivalen bestilt koreografiske verk som utforsker dans på nye måter.

Milepæler

Viktige milepæler

År Hendelse
1960 Eilev Odd Hauge grunnlegger stemnet på Valdres Folkemuseum
1970–80-tallet Vokser til en av landets største kappleikar
1998 Strunkeveka (kursuke for ungdom) lanseres
1999 Plateselskapet ta:lik grunnlegges
2000 Opptatt i Norsk kulturråds festivalprogramråd
2006 Bestillingsverk: koreografiske verk med dans
2007 Jaslangen solnedgangskonsert etableres
2020 60-årsjubileum med stor jubileumsutstilling

Plateselskapet ta:lik

I 1999 ble plateselskapet ta:lik grunnlagt av blant andre Frode Rolandsgard, med tilknytning til Jørn Hilme-stemnet og folkemusikkmiljøet i Valdres. Selskapet har gitt ut en rekke album med folkemusikk og bidratt til å spre valdresmusikk til et bredere publikum.

Organisering i dag

Jørn Hilme-stemnet drives i dag av Valdres Folkemusikkarrangement AS, som også organiserer Strunkeveka. Festivalen støttes av Norsk kulturråd og samarbeider tett med Valdres Folkemuseum, lokale spel- og dansarlag og folkemusikkmiljøet i hele Norge.

FAQ

Spørsmål og svar om historikken

Stemnet ble grunnlagt i 1960 av Eilev Odd Hauge, daværende direktør for Valdres Folkemuseum. Det er Norges eldste folkemusikkfestival.
Festivalen vokste gjennom 1970- og 1980-tallet til å bli en av landets mest populære kappleikar. I 1998 kom Strunkeveka, i 2000 fikk den Kulturrådet-støtte, og i 2007 ble Jaslangen-konserten etablert.
Festivalen har rundt 3 000 besøkende årlig. I toppperioder har den hatt nær 10 000 deltakere.