Historien bak Oslo Jazzfestival
Fra et pilotprosjekt med 40 frivillige og 350 000 kroner i støtte i 1986, til en av Europas viktigste jazzfestivaler med over 80 konserter og 40-årsjubileum i 2026. Her er historien bak Oslo Jazzfestival.
Aage Teigen og starten
Oslo Jazzfestival ble grunnlagt av trombonisten Aage Teigen. Han initierte et pilotprosjekt i 1984–1985 for å teste om Oslo kunne bære en egen jazzfestival. Pilotprosjektet var en suksess, og den første offisielle Oslo Jazzfestival ble arrangert i 1986.
Den første festivalen hadde over 40 frivillige og mottok 350 000 kroner i støtte fra Oslo kommune. Musikken var den gangen hovedsakelig tradisjonell jazz, swing, dixieland og New Orleans-jazz. Festivalen fant sted i uke 33, noe den har holdt fast ved i alle de påfølgende 40 årene.
Aage Teigen ble festivalens første daglige leder og ledet den gjennom de viktige oppstartsårene. Hans visjon var å skape en arena for jazz i hovedstaden som kunne tiltrekke seg både norske og internasjonale artister.
Tidslinje
| År | Milepæl |
|---|---|
| 1984–1985 | Pilotprosjekt initiert av Aage Teigen |
| 1986 | Første offisielle Oslo Jazzfestival. 40+ frivillige, 350 000 kr i støtte fra Oslo kommune |
| 1995 | Organisasjonen blir stiftelse. Truls Helweg styreleder. Budsjett over 5 mill. kr |
| 2000-tallet | Vokser til en av Europas viktigste jazzfestivaler. Internasjonale stornavn som Herbie Hancock |
| 2008 | Nasjonal jazzscene Victoria åpner, blir et nøkkelspillested |
| 2018 | Festivalen blir Miljøfyrtårn-sertifisert |
| 2020–2021 | Nedskalert program under pandemien, digitale konserter |
| 2022–2025 | Tilbake for fullt med over 70 konserter per år |
| 2026 | 40-årsjubileum. Ny logo av Nick Alexander. Brian Blade festivalartist |
Fra tradisjonell jazz til bred sjangerdekning
I de første årene fokuserte festivalen på tradisjonell jazz, dixieland og New Orleans-jazz. Gradvis utvidet programmeringen seg til å favne frijazz, fusion, world music, elektronika og eksperimentell musikk. I dag regnes Oslo Jazzfestival som en av de mest allsidige jazzfestivalene i Norden, med over 80 konserter fordelt på 15–20 spillesteder hvert år.
Pandemiårene 2020–2021
Under pandemien i 2020 og 2021 ble festivalen nedskalert, med færre konserter og strenge smittevernregler. Festivalen tilbød også digitale konserter for å holde jazztradisjonen levende. Fra 2022 var festivalen tilbake for fullt med over 70 konserter.
Organisasjonen i dag
Oslo Jazzfestival drives som en ideell stiftelse (Stiftelsen Oslo Jazzfestival) med kontor i Øvre Slottsgate 3 i Oslo. Line Juul er festivaldirektør, og Svein Skarheim er styreleder. Festivalen mottar støtte fra Kulturrådet, Oslo kommune og Talent Norge, blant andre.
Kjente artister som har spilt på festivalen
Gjennom fire tiår har Oslo Jazzfestival hatt noen av verdens beste jazzmusikere på scenen. Her er et utvalg av profilerte artister som har opptrådt:
Herbie Hancock, Bobby McFerrin, Pat Metheny, Dee Dee Bridgewater, Charles Lloyd, Melody Gardot, Phil Woods, Django Bates, Illinois Jacquet Big Band og Laurie Anderson.
Jan Garbarek, Silje Nergaard, Karin Krog, Bugge Wesseltoft, Ellen Andrea Wang, Anja Lauvdal, Kristoffer Kompen og Veslemøy Narvesen.
Ung talentutvikling
Festivalen har alltid vært opptatt av å fremme ny musikk og unge talenter. Gjennom programmer som Oslojazz Talent (støttet av Talent Norge) og Oslojazz Ung (workshops for 6–16-åringer) bidrar festivalen til neste generasjon norske jazzmusikere.
Spillesteder gjennom 40 år
Oslo Jazzfestival har brukt et bredt spekter av spillesteder gjennom sine 40 år. Fra de første årene med konserter i jazzklubber og restauranter, til dagens bruk av alt fra Oslo Konserthus og Operaen til intime klubber og utendørsscener.
Nasjonal jazzscene Victoria åpnet i 2008 og ble raskt et nøkkelspillested for festivalen. MUNCH-samarbeidet (Jazz på MUNCH) har tilført festivalen en unik dimensjon der jazz møter billedkunst. Utendørskonserter i Spikersuppa ved Nationaltheatret har blitt et av festivalens mest gjenkjennelige innslag, fritt tilgjengelig for alle.
Oslo Konserthus, Operaen, Universitetets Aula og Sentrum Scene brukes til festivalens største konserter og orkestersamarbeid.
Herr Nilsen, Blå, Nasjonal jazzscene Victoria og Cosmopolite gir den nære opplevelsen der publikum sitter tett på musikerne.
40-årsjubileet i 2026
Oslo Jazzfestival markerer 40-årsjubileet i 2026 med flere spesielle tiltak. Festivalen har fått ny logo designet av Nick Alexander. Programmet er utvidet til over 80 konserter, og festivalen har booket en rekke spesielle jubileumskonserter.
Girl Talk-gjenforeningen etter 30 år er en av jubileets store overraskelser. Brian Blade som festivalartist understreker festivalens ambisjon om å kombinere internasjonale toppnavn med innovative skandinaviske samarbeid. Festivalen markerer også jubileet med konserter i samarbeid med MUNCH, Den Norske Opera og Kristiansand Symfoniorkester.
Over 80 konserter, ny logo, gjenforeningskonserter og samarbeid med Kristiansand Symfoniorkester. Det mest ambisiøse programmet i festivalens 40-årige historie.
Fra 40 frivillige i 1986 til en stor frivilligorganisasjon i 2026. Frivillige er ryggraden i festivalen og bidrar med alt fra teknikk til artistvert og jazzkafé.
Fra 40 frivillige og tradisjonell jazz i 1986 til over 80 konserter med alt fra frijazz til elektronika i 2026. Oslo Jazzfestival har vokst og endret seg, men visjonen om å bringe verdens beste jazz til hovedstaden har vært konstant gjennom fire tiår.
Spørsmål og svar om historikken
- Trombonisten Aage Teigen grunnla festivalen. Han startet med et pilotprosjekt i 1984–1985 og arrangerte den første offisielle festivalen i 1986.
- Organisasjonen ble en stiftelse i 1995, under ledelse av styreleder Truls Helweg. På dette tidspunktet hadde budsjettet passert 5 millioner kroner.
- 40-årsjubileum. Festivalen markerer dette med ny logo av Nick Alexander, gjenforeningskonserter (Girl Talk) og et utvidet program med over 80 konserter.
- Herbie Hancock, Bobby McFerrin, Pat Metheny, Dee Dee Bridgewater, Charles Lloyd, Melody Gardot, Jan Garbarek, Silje Nergaard, Karin Krog og Bugge Wesseltoft er blant de mange profilerte artistene.
- Nei. I starten fokuserte festivalen på tradisjonell jazz og dixieland. Gradvis har den utvidet repertoaret til å inkludere frijazz, fusion, world music, elektronika og eksperimentell musikk.