Historien bak Oslo Pride

Fra en liten samling på 250 personer på Universitetsplassen i 1974 til Nordens største pridefestival med 450 000 besøkende. Over femti år med kamp for rettigheter, synlighet og feiring av kjærlighet og mangfold.

Tidslinje

Viktige årstall

År Milepæl
1972Homofili avkriminalisert i Norge
1974Første offentlige pride-markering i Oslo: 250 personer på Universitetsplassen
1975Første demonstrasjonstog gjennom Oslos gater
1982Homodagene lanseres som årlig festival med parade
1990-talletFestivalen vokser til et tidagers program med konserter, debatter og fester
1994Navnet endres til Skeive dager for å inkludere lesbiske, bifile og transpersoner
2005Oslo er vertskap for EuroPride
2014Navnet endres til Oslo Pride. Oslo er igjen vertskap for EuroPride
2020Paraden avlyst på grunn av covid-19. Digitalt program i stedet
2022Terrorangrep 25. juni: 2 drept, 21 såret. Paraden avlyst, spontane solidaritetsmarkeringer
2025Paraden setter norsk rekord med over 100 000 deltakere
2026Oslo Pride 17.–27. juni. Over 50 år med skeiv historie
Opprinnelsen

1974: Den første markeringen

Den 27. juni 1974 samlet 250 personer seg på Universitetsplassen i Oslo for å markere femårsdagen for Stonewall-opprøret i New York. Dette var den første offentlige pride-markeringen i Norge. På dette tidspunktet hadde homofili vært avkriminalisert i Norge i bare to år (siden 1972), og det krevde mot å stå fram offentlig.

Året etter, i 1975, gikk det første demonstrasjonstoget gjennom Oslos gater. Disse tidlige markeringene la grunnlaget for det som skulle bli Norges største pridefestival.

1982–1993

Homodagene

I 1982 ble Homodagene lansert som en årlig festival med parade gjennom Oslo sentrum. Festivalen ble raskt et viktig samlingspunkt for det skeive miljøet i Norge. Gjennom 1980-tallet og tidlig 1990-tall vokste arrangementet jevnt, med konserter, debatter, filmvisninger og fester på ulike steder i Oslo.

Homodagene-perioden var preget av kampen for rettigheter, synlighet og mot hiv/aids-epidemien som rammet det skeive miljøet hardt.

1994–2013

Skeive dager

I 1994 ble navnet endret til Skeive dager for å bedre reflektere mangfoldet i det skeive miljøet. Det nye navnet inkluderte eksplisitt lesbiske, bifile og transpersoner. I løpet av 1990-tallet vokste festivalen til et fullt tidagers program med hundrevis av arrangementer.

I 2005 ble Oslo valgt som vertsby for EuroPride, den europeiske pride-koordineringens hovedarrangement. Dette var en milepæl som satte Oslo på det internasjonale pride-kartet og trakk besøkende fra hele Europa.

2014–i dag

Oslo Pride

I 2014 fikk festivalen sitt nåværende navn, Oslo Pride, for å samsvare med det internasjonale pride-begrepet. Samme år var Oslo igjen vertskap for EuroPride. Festivalen har siden vokst kraftig og er i dag Nordens største feiring av kjærlighet og mangfold.

Terrorangrepet 25. juni 2022

Natt til 25. juni 2022, bare timer før den planlagte paraden, ble to personer drept og 21 såret i et terrorangrep mot utestedene London Pub og Per på hjørnet i Oslo sentrum. Angrepet ble klassifisert som islamistisk terror. Gjerningsmannen ble senere dømt til 30 års forvaring.

Paraden ble avlyst av sikkerhetshensyn, men spontane solidaritetsmarkeringer samlet titusener i Oslos gater. Angrepet styrket samholdet i det skeive miljøet og i samfunnet for øvrig, og påfølgende års parader har vært større enn noen gang.

Rekorder og vekst

I 2025 satte Pride-paraden norsk rekord med over 100 000 deltakere, mens opptil 300 000 tilskuere sto langs ruten. Oslo Pride trekker i dag rundt 450 000 besøkende over ti dager, noe som gjør den til en av Norges største kulturhendelser overhodet.

Organisasjonen

Hvem står bak Oslo Pride?

Oslo Pride arrangeres av Oslo Pride AS (org.nr. 986 625 860) i samarbeid med FRI Oslo og Viken, den lokale avdelingen av FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). Festivalen er medlem av European Pride Organisers Association (EPOA) og InterPride.

👥
Frivillig-drevet

Over 100 årsfrivillige jobber med planlegging hele året. Under festivaluken mobiliseres ytterligere 600–800 frivillige for å drive scener, stands, sikkerhet og logistikk.

🌐
Internasjonalt nettverk

Oslo Pride er medlem av EPOA og InterPride, internasjonale nettverk som koordinerer pride-arrangementer verden over. Oslo har vært vertskap for EuroPride to ganger (2005 og 2014).

Tre grunnpilarer

Oslo Pride bygger på tre kjerneverdier: Frivillighet, Mangfold og Solidaritet. Festivalen har nulltoleranse for homofobi, transfobi, funksjofobi, rasisme og all annen diskriminering.

Rettigheter

Skeive rettigheter i Norge

Oslo Prides historie henger tett sammen med utviklingen av skeive rettigheter i Norge. Her er de viktigste milepælene:

1972: Avkriminalisering

Stortinget opphevet paragraf 213 i straffeloven som forbød seksuelle handlinger mellom menn. Norge ble det fjerde nordiske landet til å avkriminalisere homofili.

1993: Partnerskapsloven

Norge ble det andre landet i verden (etter Danmark) til å innføre registrert partnerskap for likekjønnede par.

2009: Ekteskapsloven

Kjønnsnøytral ekteskapslov vedtatt. Likekjønnede par fikk rett til å gifte seg på lik linje med heterofile par.

2016: Lov om endring av juridisk kjønn

Transpersoner fikk rett til å endre juridisk kjønn uten krav om sterilisering eller diagnose. Loven trådte i kraft 1. juli 2016.

Vanlige spørsmål

Spørsmål og svar om historikken

Den første pride-markeringen i Oslo fant sted 27. juni 1974, da 250 personer samlet seg på Universitetsplassen. Den første paraden gikk i 1982 under navnet Homodagene. Navnet Oslo Pride ble tatt i bruk i 2014.
Natt til 25. juni 2022 ble to personer drept og 21 såret i et terrorangrep mot London Pub og Per på hjørnet i Oslo sentrum. Gjerningsmannen ble dømt til 30 års forvaring for terror. Paraden ble avlyst, men spontane solidaritetsmarkeringer samlet titusener.
Ja, Oslo var vertskap for EuroPride både i 2005 og 2014. Begge arrangementene markerte viktige milepæler for den norske pride-bevegelsen og trakk internasjonale besøkende.
Oslo Pride trekker rundt 450 000 besøkende over ti dager. Paraden i 2025 hadde over 100 000 deltakere, med opptil 300 000 tilskuere langs ruten.