Klokken 20.05 gikk Foo Fighters på scenen på Unity Arena, som åpning på Europa-delen av Take Cover Tour. Jeg var til stede på gulvet hele kvelden, og dette er min egen førstehånds-anmeldelse av det jeg så og hørte, ikke en faktabasert omtale. Tre timer og 30 låter senere var det lite tvil om hva slags kveld dette hadde vært.
Gigantisk produksjon i en arena som faller mellom to stoler
Unity Arena er en vanskelig arena som ofte faller mellom to stoler. Rene arenaartister kommer gjerne med produksjoner som virker små i det langstrakte rommet, mens stadionartistene, som til vanlig spiller for 30 til 50 tusen, tar en svipptur til Oslo med produksjoner så store at kvelden knapt går i pluss. Tidligere er det The Weeknd som har skilt seg mest ut her inne, med en scene som bokstavelig talt strakte seg gjennom hele arenaen.
Denne kvelden svarte Foo Fighters med en gigantisk produksjon: en scene som dekket hele sidebredden, og flere lyd- og lystårn plassert bakover i salen. Lyden var bra hele veien, og der rommet ellers kan virke tamt med svarte gardiner langs sidene, ble opplevelsen stor uansett hvor man sto. Den norske publikumsstemningen var i tammeste laget, men det er som forventet på en så lang konsert.
Scoren lander på 8 av 10. 990 kroner for ordinær ståplass og tre timer på scenen er sterk valuta i et marked der halvannen time for 700 kroner er blitt normalen, og med en produksjon i klasse med det største denne arenaen har huset var kvelden aldri i nærheten av å skuffe. Det som hindrer en enda høyere score, står under lavpunktet lenger ned.
En maktdemonstrasjon. Foo Fighters har kommet for å bli den største rockebookingen de neste tiårene, nå som de gode gamle begynner å pensjonere seg.
Skjemmet bort i lille Norge
Høydepunktet var selve sceneproduksjonen. Det er ikke hverdagskost at lille Norge blir skjemmet bort med en rigg i denne størrelsen, og i hvert fall ikke på åpningskvelden av en hel Europa-turné. Scenebredden, tårnene bakover i salen og lysshowet løftet hele rommet, ikke bare de første radene.
Lavpunktet henger paradoksalt nok sammen med det samme: tre timer er ikke imponerende i seg selv. Kutt noen låter, og helhetsopplevelsen hadde faktisk blitt større. Kvelden hadde stått igjen enda sterkere som et strammere show.
Skrudd for Norge, ikke USA
Foo Fighters kom rett fra den amerikanske delen av turneen, men er ærlige om at setlisten skrus om for Europa. Wheels, en stor låt i Norge og Europa men ikke i USA, var en av fire tour-debuter denne kvelden, og Marigold ble spilt live for første gang siden 2010. Totalt ble det 30 låter, 25 i settet og 5 ekstranumre. Hele den setlist.fm-verifiserte listen ligger på konsertsiden vår.
Hvem bør se Foo Fighters live
Se Foo Fighters live hvis du vil ha mye konsert for pengene: tre timer og 30 låter gir plass til både radiohitsene og de sjeldne kuttene. Er du mest ute etter et kompakt nitti-minutters show, er dette mer maraton enn sprint. Men vil du oppleve en av de virkelig store rockebookingene mens de fortsatt rigger i denne størrelsen, stiller du deg i salen neste gang de kommer.
Dommen
- Gigantisk produksjon som løftet hele rommet, ikke bare de første radene
- Tre timer og 30 låter for 990 kroner er sterk valuta
- Setlist skrudd for Norge, med Wheels som tour-debut
- Et strammere sett hadde løftet helhetsopplevelsen