Slik leser du tallene
Bare én av de sju kildene teller mennesker. SSB måler hvor mange som går på konsert. De seks andre måler kroner, og de måler dem tre ulike steder i kjeden.
- DistributørleddetIFPI Norge
- Det plateselskapene og distributørene fikk inn for innspilt musikk. Tallet sier ingenting om hva artisten satt igjen med.
- BransjeinntektKunst i tallMenonMusic Norway
- All omsetning i bransjen, konsertene inkludert. Dette er det eneste laget der strømmene er regnet sammen til én sum.
- VederlagTONOGramo
- Det rettighetshaverne har krav på hver gang musikken brukes. Ligger allerede inne i bransjeinntekten og skal ikke legges til.
Derfor står innspilt musikk i 2024 med 1 440 millioner kroner hos IFPI og 1 402 millioner i Kunst i tall. IFPI regner løpende kroner i distributørleddet, mens Kunst i tall regner 2024-kroner og legger NCB til IFPIs tall. Det er altså ikke en uenighet om hvor stort markedet er, men to målinger av nesten samme ledd. Tall fra ulike nivåer kan aldri legges sammen på tvers.
Seks av ti var på konsert i 2025
SSB har spurt befolkningen om konsertbesøk annethvert år siden 1991. I 2025 svarte 60 prosent at de hadde vært på konsert de siste tolv månedene. Andelen er dermed tilbake på nivået fra før pandemien, men fortsatt under toppmålingene på 62 prosent i 2008 og 2016.
Prosent av alle fra 9 år og oppover. Avstanden mellom målingene følger tiden, så det lange spranget fra 2016 til 2021 er bredere enn de andre. Merkene under grunnlinja viser hvor SSB faktisk har målt. Skalaen går fra 0 til 70 prosent.
- Vært på konsert siste tolv måneder
- Toppmålingen 62 %, målt i 2008 og 2016
Det betyr at publikumsgrunnlaget er tilbake der det lå før pandemien. Skal konsertmarkedet vokse videre, må veksten komme fra hvor ofte og hvor dyrt folk går, ikke fra flere nye konsertgjengere.
Vis alle elleve målingene som tabell
| År | På konsert | Besøk per person | På festival |
|---|---|---|---|
| 1991 | 48 % | 2,1 | Ikke målt |
| 1994 | 55 % | 2,7 | Ikke målt |
| 1997 | 57 % | 2,6 | Ikke målt |
| 2000 | 58 % | 2,6 | Ikke målt |
| 2004 | 61 % | 3,2 | 28 % |
| 2008 | 62 % | 2,9 | 32 % |
| 2012 | 61 % | 2,3 | 31 % |
| 2016 | 62 % | 2,5 | 32 % |
| 2021 | 23 % | 0,5 | 8 % |
| 2023 | 58 % | 1,8 | 29 % |
| 2025 | 60 % | 2,3 | 32 % |
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norsk kulturbarometer, tabell 13503. Gjengitt under lisensen CC BY 4.0 uten endringer i verdiene. «Besøk per person» er SSBs variabel «Besøk eller bruk (antall)». 2021 ble målt under pandemien og er ikke sammenlignbart med de andre årene.
Blant 16 til 24-åringene hadde 64 prosent vært på konsert i 2025. Blant 45 til 66-åringene var andelen den samme. I 2012 var forskjellen mellom de to gruppene 15 prosentpoeng.
Konsertene omsatte for 4 milliarder kroner
Konsertinntektene i Norge var 3 998 millioner kroner i 2024. Det er 17 prosent mer enn året før, men fortsatt under rekordåret 2022, som fulgte to stengte år og ga 4 346 millioner kroner på ett kalenderår.
Millioner kroner i 2024-kroner, på en skala fra 0 til 4 500. De to grå søylene er 2020 og 2021, da konsertene i praksis var stengt. Kilde: Kunst i tall 2024, figur 2.5.
- Åpne år
- Pandemiårene 2020 og 2021
Det betyr at hvilket år du måler mot avgjør svaret. Mot årene før pandemien vokser konsertmarkedet kraftig. Mot rekordåret 2022 har det krympet i stedet.
Vis konsertinntektene som tabell
| År | Konsertinntekter | Andel av inntektene i Norge |
|---|---|---|
| 2012 | 2 070 mill. kr | 50 % |
| 2013 | 2 549 mill. kr | 53 % |
| 2014 | 2 435 mill. kr | 53 % |
| 2015 | 2 464 mill. kr | 52 % |
| 2016 | 3 023 mill. kr | 58 % |
| 2017 | 3 280 mill. kr | 59 % |
| 2018 | 3 383 mill. kr | 60 % |
| 2019 | 3 499 mill. kr | 60 % |
| 2020 | 1 488 mill. kr | 39 % |
| 2021 | 1 059 mill. kr | 29 % |
| 2022 | 4 346 mill. kr | 63 % |
| 2023 | 3 418 mill. kr | 57 % |
| 2024 | 3 998 mill. kr | 60 % |
Andelen er konsertinntektene delt på samlede inntekter i Norge, beregnet av Konserter i Norge fra figur 2.5. Kunst i tall skriver selv at billettinntektene sannsynligvis er noe høyere enn det modellen fanger opp.
12 prosent av konsertene tok 64 prosent av omsetningen
Kunst i tall deler konsertene etter omsetning, med TONOs egne vederlagssatser som grense. I 2024 var 12 prosent av konsertene store, altså over 219 786 kroner i omsetning. De sto for 64 prosent av all konsertomsetning.
Begge søylene er 100 prosent. Den gule delen nederst er de store konsertene. Venstre søyle teller konserter, høyre søyle teller kroner. Den stiplede linja over høyre søyle er 2022-nivået, da store konserter sto for 86 prosent av omsetningen.
- Store konserter over 219 786 kr i omsetning
- 2022-nivået 86 % av omsetningen
Det betyr at konsertøkonomien henger på få kvelder. Faller noen av de største konsertene bort, forsvinner en langt større del av omsetningen enn av selve programmet.
Vis størrelsesfordelingen som tabell
| Klasse | Andel av konsertene 2023 | Andel av konsertene 2024 |
|---|---|---|
| Små, under 21 978 kr | 59 % | 46 % |
| Mellomstore 1 | 18 % | 25 % |
| Mellomstore 2 | 14 % | 18 % |
| Store, over 219 786 kr | 9 % | 12 % |
Terskelverdiene er TONOs satser for 2024 og justeres for prisstigning hvert år. Andeler fra ulike år måler derfor ikke helt det samme grensesnittet.
Konsentrasjonen har falt kraftig. I 2022 sto de store konsertene for 86 prosent av omsetningen, i 2023 for 79 prosent og i 2024 for 64 prosent. Samtidig steg de små konsertenes andel fra 2 til 14 prosent.
Oslo tar en fjerdedel av konsertvederlagene
Oslo sto for 18 prosent av konsertene og 27 prosent av konsertvederlagene i 2024. Målt per innbygger har hovedstaden 1,37 ganger så mange konserter som landsgjennomsnittet, mens Akershus ligger på 0,59. Tallene bygger på postnumre i TONOs fakturaer, og et postnummer kan peke på et annet sted enn der konserten faktisk ble holdt.
Av rundt 800 studerte konsertarrangementer gikk 60 prosent med underskudd. Tallet er fra Kleppe, Berge og Hjelmbrekke (2019), gjengitt i Menon (2025), og er det ferskeste anslaget som finnes.
Innspilt musikk passerte 1,5 milliarder kroner
To kilder måler det samme leddet med hver sin metode. IFPI Norge oppgir 1 497 372 301 kroner for 2025 i løpende kroner. Kunst i tall oppgir 1 402 millioner kroner for 2024 i 2024-kroner. Begge gjelder distributørleddet, og de skal ikke summeres.
- IFPI Norge, 2025
- 1 497,4 millioner kroner. Rapportering fra distributører, med en modell for salg som ikke rapporteres direkte. Løpende kroner.
- Kunst i tall, 2024
- 1 402 millioner kroner. Samme ledd, men beregnet i modellen bak Kunst i tall og omregnet til 2024-kroner.
Hvert trinn er kronene som kom til det året, lagt oppå det forrige. Under årstallet står millioner kroner og veksten fra året før.
- Grunnlinja 2020-nivået, 1 074 mill. kr
Det betyr at veksten i innspilt musikk kommer i stadig mindre porsjoner. Markedet stiger fortsatt hvert eneste år, men påslaget er nå under halvparten av det første året i serien.
Vis årsverdiene som tabell
| År | Omsetning | Lagt til | Endring |
|---|---|---|---|
| 2020 | 1 073 526 194 kr | Startnivå | Startår |
| 2021 | 1 219 138 151 kr | +145 611 957 kr | +13,6 % |
| 2022 | 1 272 281 338 kr | +53 143 187 kr | +4,4 % |
| 2023 | 1 387 347 999 kr | +115 066 661 kr | +9,0 % |
| 2024 | 1 440 481 358 kr | +53 133 359 kr | +3,8 % |
| 2025 | 1 497 372 301 kr | +56 890 943 kr | +3,9 % |
Strømming sto for 93,6 prosent
Abonnement var den klart største inntektskilden med 1 262 millioner kroner. Annonsefinansiert strømming og videostrømming løftet den samlede strømmeandelen til 93,6 prosent. Med nedlastning inkludert var digitalandelen 94,1 prosent.
Båndet er hele markedet på 1 497,4 millioner kroner. Gult er strømming, grått er fysisk salg og nedlastning, og de tynne skillene markerer hvert enkelt format. Klammen under båndet merker av de fire formatene som er forstørret lenger nede.
Forstørret: alt utenom abonnement
Egen skala. Søylene under måles fra 0 til 100 millioner kroner, altså ikke mot båndet over.
Vinyl, CD og annet fysisk salg5,9 % av hele markedet
Gratisnivået på strømmetjenestene5,5 % av hele markedet
Musikkvideo på strømmeplattformene3,8 % av hele markedet
Kjøpte filer og øvrige inntekter0,5 % av hele markedet
Det betyr at innspilt musikk i praksis er ett format. De fire andre må forstørres for i det hele tatt å bli synlige, og de avgjør ikke lenger retningen på markedet.
Vis formattallene som tabell
| Format | Omsetning | Beregnet andel |
|---|---|---|
| Abonnement | 1 262 mill. kr | 84,3 % |
| Fysisk | 87,8 mill. kr | 5,9 % |
| Annonsefinansiert | 82,5 mill. kr | 5,5 % |
| Videostrømming | 57 mill. kr | 3,8 % |
| Nedlastning med mer | 7,5 mill. kr | 0,5 % |
Formatbeløpene er avrundet av IFPI og summerer til 1 496,8 millioner kroner. Det er 0,6 millioner mindre enn den eksakte totalen. Forskjellen fordeles ikke på et format.
Vinyl sto for 62,1 millioner kroner i 2025 og CD for 22,7 millioner, til sammen 84,8. Fysisk salg samlet er 87,8 millioner. IFPI-siden forklarer ikke differansen, og vi konstruerer derfor ingen manglende kategori.
Norskandelen falt til 17,8 prosent
Norsk repertoar omsatte for 266,1 millioner kroner i 2025. Det var 7,1 prosent mindre enn i 2024 og 9,5 prosent mindre enn omsetningstoppen i 2023. Markedsandelen toppet på 21,3 prosent i 2022 og falt deretter 3,5 prosentpoeng.
Øverste felt setter begge seriene til 100 i 2020, slik at kroneveksten kan sammenlignes direkte uten to akser. Norsk repertoar vokste raskere enn markedet i fire år, toppet i 2023 på 47 prosent over 2020-nivået, og falt under markedet i 2025. Nederste felt er markedsandelen i prosent, på en trunkert skala.
- Totalmarkedet +39,5 % siden 2020
- Norsk repertoar +33,1 % siden 2020
Norsk repertoars markedsandel av totalmarkedet, år for år. Skalaen starter på 15 prosent og ikke på null, slik at fallet fra 21,3 til 17,8 prosent er synlig. Begge endene av skalaen er merket.
- Markedsandel
- 2020-nivå 18,6 %. 2025 er det eneste året under
Det betyr at norsk musikk taper terreng i et marked som vokser. Kronene til norsk repertoar ligger fortsatt over 2020-nivået, men markedet rundt har vokst raskere enn det.
Vis kroner og andeler som tabell
| År | Omsetning | Markedsandel |
|---|---|---|
| 2020 | 200 000 046 kr | 18,6 % |
| 2021 | 237 887 412 kr | 19,5 % |
| 2022 | 270 516 846 kr | 21,3 % |
| 2023 | 293 996 005 kr | 21,2 % |
| 2024 | 286 541 958 kr | 19,9 % |
| 2025 | 266 110 984 kr | 17,8 % |
IFPI bruker et kontrakts-, eierskaps- og forvaltningsbegrep. En norsk artist med kontrakt hos et plateselskap i et annet land kan inngå i internasjonalt repertoar.
Sammenlign to år
Velg år for å beregne endringen i totalmarkedet, norsk omsetning og norskandel. Nedtrekkene åpner seg når datagrunnlaget er lastet. Fram til det, og uten JavaScript, viser boksen standardvalget 2020 mot 2025.
TONO betaler for verket, Gramo for innspillingen
Dette er det som oftest forveksles. TONO forvalter opphavsretten til selve musikkverket, altså komponisten, tekstforfatteren og musikkforlaget. Gramo forvalter rettighetene i innspillingen, altså musikerne som spilte og selskapet som eier opptaket. Én avspilling på radio eller strømmetjeneste utløser begge. Tallene måler ulike ting og skal aldri summeres.
Millioner kroner på felles skala fra 0 til 1 200. TONOs tall gjelder 2025, Gramos gjelder 2024, som er den siste årsrapporten Gramo har publisert. Den gule søyla i hvert par er det som står igjen etter lovpålagte fradrag og administrasjon.
- Krevd inn
- Til fordeling
Det betyr at forvaltningen koster, og at den koster ulikt. Mellom det som kreves inn og det som når rettighetshaverne ligger et administrasjonsledd, og det er større hos Gramo enn hos TONO.
TONO: 1,1 milliarder inn, 928,7 millioner til fordeling
TONO krevde inn 1 109,7 millioner kroner i 2025, en økning på 9,1 prosent fra året før. Etter lovpålagt fradrag til Det Norske Komponistfond og administrasjon sto 928,7 millioner kroner igjen til fordeling. TONO oppgir kostnadsprosenten til 14,47. Per 31. desember 2025 forvaltet TONO kontrakter for 45 540 rettighetshavere og hadde gjensidige avtaler med 87 søsterselskaper i andre land.
Konserter avregnes i september, mens megakonserter avregnes løpende. I 2025 avregnet TONO 335,0 millioner kroner til egne medlemmer og 379,8 millioner kroner til utlandet. Til sammen 714,8 millioner kroner, beregnet av oss fra TONOs spesifiserte tabeller.
Avregningen til TONOs egne medlemmer falt fra 374,8 millioner kroner i 2024 til 335,0 millioner i 2025. TONO oppgir at nedgangen primært skyldes en ny avregningsmodell som ga større utbetalinger til utenlandske rettighetshavere, ikke at norsk musikk ble mindre brukt.
Vis TONOs inntektsområder som tabell
| Område | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|
| Online, strømming og nedlasting | 300,4 | 286,9 | 342,3 |
| Kringkasting | 263,5 | 259,5 | 273,6 |
| Konserter | 121,2 | 141,5 | 156,9 |
| Bakgrunnsmusikk | 88,5 | 95,6 | 103,4 |
| 3. partsdistribusjon | 85,2 | 92,8 | 93,4 |
| Fra søsterselskaper i utlandet | 85,4 | 98,0 | 89,1 |
TONOs konsertinntekt er vederlaget arrangørene betaler for bruk av musikkverk. Det er ikke billettomsetning, og det kan ikke brukes til å anslå hva publikum betalte.
Gramo: 275,8 millioner inn, 150,2 millioner ut
Gramo krever inn vederlag for offentlig fremføring og overføring av lydopptak etter åndsverkloven § 21. Det gjelder radio, strømming, butikker, treningssentre og andre steder der innspilt musikk spilles for et publikum. Gramo krever ikke inn vederlag for konserter, og tallene sier derfor ingenting om konsertmarkedet.
I 2024 krevde Gramo inn 275,8 millioner kroner, opp fra 263,4 millioner i 2023. Av dette gikk 59,1 millioner kroner videre som lovpålagt avgift til Fond for utøvende kunstnere, som ikke er Gramos egne rettighetshavere. Gramo betalte ut 73,6 millioner kroner til utøvere og 76,6 millioner kroner til produsenter, altså 150,2 millioner kroner til sammen.
Gramos utbetalinger i et kalenderår gjelder i hovedsak musikk som ble spilt tidligere år. Hovedavregningen i mars 2024 gjaldt 2023, og de to andre utbetalingene gjaldt årene 2020 til 2023. Over 90 prosent av vederlaget avregnes individuelt.
Vis Gramos inntekter som tabell
| Post | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Vederlag for kringkasting med mer | 110 604 095 | 101 674 049 |
| Vederlag for offentlig fremføring | 88 103 027 | 82 249 120 |
| Avgift til Fond for utøvende kunstnere | 59 076 138 | 56 673 685 |
| Finansinntekter | 9 372 293 | 9 136 410 |
| Vederlag fra utlandet | 7 952 146 | 12 677 914 |
| Tilleggsvederlag | 480 296 | 404 849 |
| Andre inntekter | 199 787 | 110 510 |
| Radio OnDemand og podkast | Ikke krevd inn | 451 071 |
| Sum | 275 787 782 | 263 377 607 |
Gramo endret i 2024 prinsipp for inntektsføring av vederlag fra utlandet, og noen 2023-linjer er omarbeidet. Årene bør derfor sammenlignes med varsomhet.
Avtalen avgjør mer enn strømmetjenesten
Hva en artist tjener per avspilling kan ikke regnes ut fra noen av kildene på denne siden. Ingen av dem oppgir kroner per strøm. Det som er dokumentert, er hvor stor andel av inntekten artisten beholder, og den avhenger av hvilken avtale som er inngått.
Prosent av inntekten fra strømming, på en skala fra 0 til 100. Det gule feltet er spennet Menon har avdekket, ikke et gjennomsnitt. Satsene kan ikke brukes til å regne ut hva en bestemt artist tjener på én avspilling.
Mastereier beholder 75 til 85 prosentopp til 30 % i særskilte tilfeller
Av utgivers netto inntjening fra tredjeparteri noen tilfeller ned til 25 %
Artisten beholder alt, mot distributørens honorarhonoraret er ikke oppgitt
Det betyr at spørsmålet «hva betaler Spotify» er feil stilt. Det er kontrakten mellom artisten og selskapet som avgjør hvor mye som blir igjen, ikke tjenesten som betaler pengene ut.
Kilde: Menon Economics (2025), kapittel 5.1, side 56 til 60. Dette er de vanligste satsene Menon har avdekket, ikke gjennomsnitt eller median. På en break-even-avtale deles inntekten 50/50 etter at mastereiers investering er dekket inn, og en studioprodusent får normalt 4 til 6 prosent royalty.
Blant artistene og opphaverne Menon spurte i 2024, hadde 24 prosent en artistavtale og 16 prosent en publishingkontrakt. 15 prosent visste ikke hvilken avtaletype de hadde.
Av inntekten fra levende fremføringer oppga artistene at 66 prosent kom fra konserter, 19 prosent fra festivaler og 13 prosent fra event. Spørsmålet gjaldt 2023, og 119 personer svarte.
579 millioner fra utlandet, og veksten er konserthonorar
Norske selskaper hentet 579 millioner kroner fra utlandet i 2024. Konserthonorarene sto for 300 millioner av dem og er den delen som vokser: fra 150 millioner i 2012 til det dobbelte på tolv år. Innspilt musikk og rettigheter har ligget nokså flatt.
Millioner kroner i 2024-kroner, på en skala fra 0 til 600. Hele søyla er samlet eksportinntekt. Den gule delen nederst er honorar fra konserter i utlandet. Kilde: Kunst i tall 2024, figur 2.16.
- Samlet fra utlandet
- Honorar fra konserter
Det betyr at eksporten er levende musikk. Det norske selskaper tjener ute vokser fordi artistene spiller konserter der, ikke fordi innspilt musikk selger mer i utlandet.
Vis eksportinntektene som tabell
| År | Konserthonorar | Innspilt musikk | Rettigheter | Sum |
|---|---|---|---|---|
| 2012 | 150 | 172 | 93 | 415 |
| 2013 | 147 | 233 | 110 | 490 |
| 2014 | 161 | 135 | 93 | 390 |
| 2015 | 159 | 124 | 107 | 390 |
| 2016 | 182 | 128 | 98 | 408 |
| 2017 | 198 | 104 | 120 | 422 |
| 2018 | 196 | 116 | 128 | 440 |
| 2019 | 201 | 146 | 117 | 464 |
| 2020 | 36 | 129 | 141 | 306 |
| 2021 | 45 | 145 | 114 | 304 |
| 2022 | 228 | 151 | 110 | 489 |
| 2023 | 251 | 152 | 120 | 523 |
| 2024 | 300 | 154 | 125 | 579 |
Eksporttallet måler inntekter til selskaper registrert i Norge. Norske artister med selskap i utlandet faller utenfor. Music Norway er heller ikke en uavhengig kontroll: deres eksportsak fra desember 2025 oppgir selv at tallene kommer fra den samme rapporten. Vi har ikke funnet noen kilde som måler hva norske artister faktisk tjener i utlandet.
Music Norways egne tall i materialet er reisestøtten. I 2024 søkte 894 aktører, 438 fikk innvilget støtte, og 312 rapporterte honorar på til sammen 63 millioner kroner. Det er 21 prosent av de samlede konserthonorarene fra utlandet. Resten kommer fra et lite antall store artister.
Spørsmål om musikkbransjen i Norge
-
Gramo krever inn vederlag for offentlig fremføring av lydopptak etter åndsverkloven § 21, og fordeler pengene til utøvende kunstnere og produsenter. I 2024 krevde Gramo inn 275,8 millioner kroner og betalte ut 150,2 millioner kroner til utøvere og produsenter.
-
Gramo dekker rettighetene i innspillingen, altså musikerne som spiller og selskapet som eier opptaket. TONO dekker opphavsretten til selve musikkverket, altså komponisten, tekstforfatteren og musikkforlaget. Én avspilling utløser begge, og tallene måler ulike ting og kan ikke summeres.
-
TONO forvalter opphavsretten til musikkverk i Norge og krevde inn 1 109,7 millioner kroner i 2025. Per 31. desember 2025 forvaltet TONO kontrakter for 45 540 rettighetshavere og hadde gjensidige avtaler med 87 søsterselskaper i andre land.
-
Konserter avregnes i september, mens megakonserter avregnes løpende. I 2025 avregnet TONO 335,0 millioner kroner til egne medlemmer og 379,8 millioner kroner til utlandet. Nedgangen til norske medlemmer fra 2024 skyldes ifølge TONO primært en ny avregningsmodell, ikke mindre bruk av norsk musikk.
-
Det avhenger av avtaletypen, ikke av strømmetjenesten. Menon oppgir 15 til 25 prosent royalty på en artistavtale, normalt 50 prosent på en lisensavtale, og 100 prosent minus distributørens honorar på en distribusjonsavtale.
-
Det kan ikke regnes ut fra noen av de sju kildene på denne siden. Ingen av dem oppgir kroner per avspilling. Det som er dokumentert, er at royalty fra innspilt musikk utgjør 5 prosent av inntekten til opphavere og utøvere, mot 28 prosent fra levende fremføringer.
-
7,2 milliarder kroner i 2024, ifølge Kunst i tall 2024. Konserter i Norge sto for 3 998 millioner kroner, innspilt musikk for 1 402 millioner, rettigheter for 1 265 millioner og inntekter fra utlandet for 579 millioner.
-
60 prosent av befolkningen fra 9 år og oppover hadde vært på konsert siste tolv måneder i 2025, ifølge SSB. Det er opp fra 23 prosent i pandemiåret 2021 og like under toppmålingene på 62 prosent i 2008 og 2016.
-
Gjennomsnittlig billettpris var 382 kroner i 2024, mot 361 kroner i 2023. Tallet er hentet fra billettsystemene TicketCO, Hoopla, E-billett og Eventim, og er oppgitt i 2024-kroner.
Hva tallene dekker og ikke dekker
De sju kildene måler hver sin del av bransjen, med hvert sitt begrep, hvert sitt siste år og hver sin prisbasis. Det er derfor de står side om side her i stedet for å bli slått sammen.
- Bransjens inntekter
- Omsetning skapt i det norske markedet, i 2024-kroner. Tilskudd og sponsormidler er ikke med.
- Publikums deltakelse
- Andel av befolkningen fra 9 år og oppover som selv oppgir at de har vært på konsert siste tolv måneder.
- Innspilt musikk
- Omsetning i distributørleddet. IFPI regner i løpende kroner, Kunst i tall i 2024-kroner.
- Løpende kroner
- IFPIs vekst på 39,5 prosent siden 2020 er nominell og er ikke justert for prisstigning.
- Musikkverk mot innspilling
- TONO forvalter verket, Gramo forvalter innspillingen. To ulike rettigheter i samme avspilling.
- Anslag
- Menons pengestrømmer er anslag med vesentlig usikkerhet, oppgitt av Menon selv.
- Eksport
- Inntekter til selskaper registrert i Norge. Artister med selskap i utlandet er ikke med.
- Egne beregninger
- Andeler, endringer og summer er regnet av Konserter i Norge fra kildenes publiserte verdier og er merket.
- Kildenes grafikk
- Ingen figur på denne siden er hentet fra en kilde. Alle er tegnet av oss fra tallene.
Dette kan du ikke konkludere fra tallene
- At de sju kildenes tall kan legges sammen til bransjens omsetning.
- Hvor mange konserter som ble arrangert i Norge et år.
- Hvor mye én artist, låtskriver eller utgivelse tjente.
- Hva Spotify eller en annen tjeneste betaler per avspilling.
- At tall fra ulike år måler det samme, siden kildene har ulike siste år.
- At nominell omsetningsvekst er det samme som realvekst etter prisstigning.
Beregningsregel: Prosentendring = (ny verdi - gammel verdi) / gammel verdi × 100. Andel = del delt på helhet × 100. Resultatene avrundes til én desimal.
IFPI, TONO og Gramo oppgir løpende kroner. Kunst i tall oppgir 2024-kroner. Siden gjør ingen egen prisjustering uten et separat og kontrollert prisgrunnlag.
Sju kilder, og hva hver av dem måler
Alle tall på denne siden er lest ut av primærdokumentene og låst i et kildesett som byggeren kontrollerer ved hver kjøring. IFPI-siden ble hentet 14. august 2026, de øvrige seks 5. september 2026. Ingen av kildenes egne figurer er gjengitt.
| Kilde | Hva den måler | Nyeste dataår |
|---|---|---|
| Kulturdirektoratet, Kunst i tall 2024 | Bransjens inntekter fra konsert, innspilt musikk, rettigheter og utlandet | 2024 |
| Statistisk sentralbyrå, Norsk kulturbarometer | Befolkningens egen deltakelse på konsert og festival, siden 1991 | 2025 |
| IFPI Norge | Markedet for innspilt musikk i distributørleddet, etter format og repertoar | 2025 |
| TONO, års- og åpenhetsrapport | Vederlag for bruk av musikkverk, og hva som avregnes til rettighetshaverne | 2025 |
| Gramo, årsrapport med åpenhetsrapport | Vederlag for offentlig fremføring av lydopptak, og utbetaling til utøvere og produsenter | 2024 |
| Menon Economics, Pengestrømmer og verdikjeder i musikkfeltet | Anslag på pengestrømmer, avtaletyper, royaltysatser og arrangørenes økonomi | 2023 |
| Music Norway | Reisestøtte til utenlandsaktivitet. Eksporttallene er hentet fra Kunst i tall | 2024 |
Lisens: SSB publiserer under CC BY 4.0, og hele serien er gjengitt her med kreditering og uten endringer i verdiene. De seks andre kildene oppgir ingen åpen lisens, og er sitert med kildehenvisning etter sitatretten.
Kulturdirektoratets rapporter er i tillegg vernet etter åndsverkloven med en uttrykkelig Kopinor-klausul. Derfor er ingen av kildenes figurer, tabeller eller pressefoto gjengitt.
Siter siden, eller last ned tallene
Tallene her er lest ut av primærdokumentene og satt sammen for hånd. Bruk dem gjerne videre. Oppgi Konserter i Norge som stedet du fant dem, og den opprinnelige kilden i tillegg, siden det er den som har målt dem.
Til kildeliste og rapport
Konserter i Norge. (2026). Musikkbransjen i Norge i tall. https://www.konserterinorge.no/statistikk/norsk-musikk/ (hentet 6. september 2026).
Til nettside eller blogg
<a href="https://www.konserterinorge.no/statistikk/norsk-musikk/">Musikkbransjen i Norge i tall</a>, Konserter i Norge (2026)
Last ned tallene
Én fil med de aggregerte seriene siden bygger på, 220 rader, med kilde, kildelenke og lisens på hver enkelt rad. Kolonnen «merknad» sier hvor et tall har et forbehold, for eksempel at 2021 ble målt under pandemien.
Last ned CSV, 220 rader Kommaseparert tekst, 58 kB. Åpnes i regneark og i alle analyseverktøy.
Hva du kan gjøre med fila: serien fra Statistisk sentralbyrå ligger der i sin helhet under CC BY 4.0, og kan brukes fritt, også kommersielt, når SSB krediteres. De seks andre kildene oppgir ingen lisens, og derfra ligger bare de aggregatene som allerede står på denne siden. Kildenes egne tabeller og figurer er ikke lagt ved.
Lisensvilkårene står også som egne linjer øverst i selve fila, slik at de følger med når noen laster den ned og sender den videre.
Bygg inn en figur
Tre av figurene kan stå på din egen side: konsertpublikummet siden 1991, størrelsesfordelingen av konserter, og hva artisten får av strømmekrona. Knappen «Bygg inn» under hver av dem kopierer koden. Figuren viser kilde og år, og lenker tilbake hit.
Fra tall til konserter og billetter
Gå fra markedstall til datoer, scener og billetter for norske artister på konsert.
32 prosent av oss var på festival i 2025. Se hvilke som arrangeres i år.
Se hvem som selger billettene bak snittprisen på 382 kroner, og hva gebyrene dekker.
Se de andre datasidene våre om konsertliv og musikkbransje i Norge.