Eldar Vågan

Han begynte på piano som femåring, gikk over til cello og siktet mot klassisk musikerutdanning. I stedet ble han låtskriveren bak et av de mest siterte norske rockrepertoarene, og holdt samme band i gang i 43 år.

Hvem er Eldar Vågan?

Eldar Vågan, født i 1960, er en norsk låtskriver, gitarist, cellist, pianist og illustratør. Han er særlig kjent som frontfigur, komponist og tekstforfatter i Vazelina Bilopphøggers, bandet han var med på å starte i romjula 1979 og som han fulgte helt til det ble avsluttet i oktober 2022. Ved siden av bandet har han gitt ut soloalbum, ledet flere egne konstellasjoner, illustrert plate- og bokomslag og spilt roller på TV og film.

Fra klassisk cello til rockeband

Vågan vokste opp på Kapp på Østre Toten. Han begynte å spille piano i femårsalderen og gikk senere over til cello, instrumentet han fortsatt anser som sitt hovedinstrument. Ambisjonen var utdanning som klassisk musiker, og han spilte cello i Gjøvik juniororkester som ung. Fra han var seksten spilte han i band, og før Vazelina var han medlem i Baiage, som deltok i NM i rock i 1979. Den klassiske skoleringen forsvant ikke da han byttet retning, den ble liggende under som håndverk i arrangementer og låtstruktur.

Vazelina Bilopphøggers

Bandet ble startet i romjula 1979, blant andre sammen med Bjørn Berg, den tidligere bassisten i Baiage. Vågan var gitarist, komponist og låtskriver gjennom hele bandets levetid, som varte til oktober 2022. Repertoaret bygget på amerikansk rock and roll oversatt til totendialekt og til hverdagsliv på Østlandet, og flere av låtene har blitt stående som faste innslag i norsk populærkultur. Blant de mest spilte ligger «Je har itte bruk for giftering», «Je kan itte kjøre scooter», «Neonlys på Karl Johan», «Bildilla» og «Balladen om Morgan Kane». Katalogen er omfattende, med utgivelser fra debuten i 1980 og gjennom hele karrieren.

43 år i samme band, fra romjula 1979 til oktober 2022. Få norske musikere har holdt en besetning i gang så lenge uten pause.

Soloutgivelser og egne band

Under eget navn har han gitt ut tre album: Trøbbel (1982), En herre med bart (1985) og Leva livet, som Eldar i en Elvis-film (2012). Singler som «Sugemerke» og «Nybarbert begge to» kom i samme periode, og i 2021 ga han ut «Innlandet (midt i væla)» sammen med Sigbjørn Johnsen. Siden 2004 har han vært gitarist og vokalist i Eldar Vågan and The Eldarados, og i 2023 startet han Eldar Vågan Trio sammen med Even Finsrud og Lars Tormod Jenset. Trioformatet er det han oftest opptrer i på norske scener i dag.

Priser, TV og illustrasjoner

Vågan har fått flere utmerkelser for tekstarbeidet sitt: Vidar Sandbecks kulturpris i 2015, Prøysenprisen i 2018 og Leonardstatuetten i 2019. I 2021 vant han klassen årets synkronisering under Musikkforleggerprisen for låten «Min kjære du», som ble brukt i første sesong av TV-serien Rådebank, og i 2022 mottok han Tekstforfatterfondets ærespris. Han er også skuespiller, blant annet som Torstein i Karl og Co, og har deltatt i TV-formater som Zebra Grand Prix i 2009, Skal vi danse i 2012 og sesong seks av Hver gang vi møtes i 2017. Som illustratør har han tegnet omslag for flere norske utgivelser, blant dem materiale for Øystein Sunde.

Eldar Vågan på konsert

Konsertformatet hans i dag er trio, og det passer materialet: låtene er skrevet for å bæres av tekst og riff, ikke av produksjon. Han spiller i kulturhus, klubber og telt over hele Østlandet og videre, og repertoaret kombinerer Vazelina-katalogen med solomaterialet. Publikummet er bredt sammensatt, fra dem som fulgte bandet fra starten til yngre lyttere som har hørt låtene gjennom TV-serier og radiospill. Se vår guide mot billettsvindel hvis du vurderer å kjøpe billett av en privatperson, og oversikten over annonserte konserter i Norge for hva som er lagt ut for salg.

Eldar Vågans plass i norsk musikk

Vågan er en av de norske låtskriverne som har hatt størst innvirkning på hvordan dialekt brukes i populærmusikk. Der mange bruker dialekt som lokalfarge, gjorde han den til hele fortellerposisjonen, og skrev om biler, arbeid og hverdagsliv med en presisjon som har gjort tekstene sitérbare i tiår etterpå. Prisene fra Prøysen- og Sandbeck-tradisjonen plasserer ham i en norsk visearv, mens musikken hans i praksis er rock and roll. At han fortsatt turnerer flere år etter at bandet ble avsluttet, sier noe om hvor godt materialet står på egne bein.