Folkemusikkveka historikk

Slik startet Folkemusikkveka

I 1975 reiste en gruppe ildsjeler fra Ål på studietur til Kaustinen-festivalen i Finland. Der opplevde de en folkefest der folkemusikk ble fremført i kunstneriske rammer, i et folkelig miljø, over flere dager. Inspirasjonen var umiddelbar: noe tilsvarende måtte skapes i Norge.

Året etter, i 1976, ble Folkemusikkdagane i Ål arrangert for første gang. Det var noe helt nytt i norsk sammenheng. På den tiden hadde norsk folkemusikk ingen andre større arenaer enn kappleikene, og presentasjonsformene for felespel, kveding og folkedans hadde lenge stagnert.

Folkemusikkdagane introduserte et konsept som bryte med tradisjonen: folkemusikk i kunstnerisk utfoldelse, i et folkelig miljø, uten fokus på konkurranse og poenggiving. Det ble en folkefest over 3–4 dager med store sceneforestillinger, intime temakonserter, diskusjoner, seminarer, kurs, humor, dans både om morgenen og kvelden, og nattkonserter.

Fra dager til uke

I 1979 ble kirkekonsertene introdusert. Folkemusikkgudstenesta i Ål kirke ble raskt et kvalitetsprogram som trakk publikum fra hele landet. Kirkekonsertene er i dag blant festivalens mest ettertraktede arrangementer og et kjennemerke for Folkemusikkveka.

Etter hvert vokste festivalen fra noen få dager til en hel uke. Navnet ble endret fra Folkemusikkdagane til Folkemusikkveka for å gjenspeile det utvidede formatet. I dag strekker festivalen seg over åtte dager, fra søndag til søndag.

Gjennom årene har festivalen etablert flere faste programposter som har blitt tradisjoner i seg selv. Fanitulltevlinga ble Norges mest prestisjefylte spelkonkurranse, og Hallingdanstevlinga trekker de beste lausdanserne i landet. Bygdamønstringa lørdag ettermiddag er en åpen samling der publikum selv kan delta med spel, dans, kveding og diktlesing.

Festivalen har også vært viktig for utviklingen av norsk folkemusikk som kunstform. Ved å gi folkemusikken en konsertscene og et publikum utover kappleikmiljøet, bidro Folkemusikkveka til å løfte folkemusikken fra en ren konkurranseform til en anerkjent kunstnerisk uttrykksmulighet.

Folkemusikkveka og Landskappleiken

For å forstå Folkemusikkvekas betydning er det nyttig å kjenne til Landskappleiken, som er det nasjonale mesterskapet i folkemusikk og folkedans. Landskappleiken arrangeres hvert år på ulike steder i Norge og har formelle konkurranser i mange klasser for spel, dans og kveding.

Folkemusikkveka ble bevisst skapt som et alternativ til kappleikformatet. Der Landskappleiken har dømmere, poeng og plassering, har Folkemusikkveka konserter, dans og kurs i en festivalramme. Begge arenaene er viktige for norsk folkemusikk, men med ulik tilnærming.

Det er likevel verdt å merke seg at Folkemusikkveka ikke er helt uten konkurranseelementer. Fanitulltevlinga og Hallingdanstevlinga er populære konkurranse-innslag som trekker de beste utøverne i landet. Forskjellen er at disse tevlingene foregår i en festivalramme, som en del av et bredere program med konserter og dans.

50-årsjubileum i 2026

I 2026 feirer Folkemusikkveka 50 år med uavbrutt festivalvirksomhet i Ål i Hallingdal. Det er ingen annen norsk folkemusikkfestival som har holdt det gående så lenge på samme sted.

Jubileet markeres med et utvidet program 24.–31. mai 2026. Blant høydepunktene er Valkyrien Allstars, Fanitulltevlinga, Hallingdanstevlinga og en rekke konserter, forestillinger og kurs som feirer 50 år med norsk folkemusikk i Ål.

Festivalen støttes av Kulturrådet, Ål kommune og Buskerud fylkeskommune, med sponsorer som Sparebank Stiftelsen Hallingdal, Skue Sparebank og Hallingplast.